Bærekraft er satt høyt på agendaen hos norsk finansnæring. Den siste tiden har det vært mange kåringer som har forsøkt å utnevne en bærekraftsvinner blant bankene. Der noen har forsøkt å kåre en bærekraftsvinner ved å spørre forbrukere hvem de oppfatter som den mest bærekraftige banken, har andre utnevnt en vinner etter å ha gjort et dypdykk i bankenes bærekraftsrapportering.
Bærekraftsundersøkelser kårer ulike vinnere
BIs Bærekraftsbarometer kåret Eika til den mest bærekraftige banken, etterfulgt av SpareBank 1 og Sbanken. Merkevareundersøkelsen Sustainable Brand Index utpekte SpareBank 1 som vinner innen bank, foran Sparebanken Vest og DNB. Felles for disse to kåringene er at de rangerer bankene ved å spørre forbrukere hvem de oppfatter som den mest bærekraftige banken.
Slike undersøkelser er interessante også for banker som opererer innen bedriftsmarkedet, ettersom det er rimelig å anta at mange ofte velger bank med forbrukerbrillene på. Derimot koker slike forbrukerundersøkelser ofte ned i en subjektiv vurdering av hvilken bank som fremstår som den mest bærekraftige i forbrukernes øyne, og resultatene reflekterer ikke nødvendigvis hvor bærekraftige bankene faktisk er, og bredden av deres bærekraftige produkter og tjenester. Skal man virkelig danne seg et bilde av bankenes bærekraftsarbeid må man nærmest ta et dypdykk ned i bankenes bærekraftsrapporter, noe som vil kreve høy grad av egeninnsats for en «vanlig» forbruker. Bærekraft er omfattende og komplekst – og rommer langt mer enn næringslivets innsats for omstillingen til lavutslippssamfunnet. En bærekraftig utvikling krever at selskapene jobber innen de tre områdene; klima og miljø, økonomi og sosiale forhold
Samtidig er det interessant at det er så ulike vinnere som kåres i de to kåringene. Eika, som utnevnes som vinner i BIs Bærekraftsbarometer, er ikke engang å finne på oversikten over norske banker i Sustainable Brand Index. Grunnen til det er at de i sistnevnte undersøkelse er kategorisert som et forsikringsselskap, sammen med aktører som Gjensidige, KLP og Storebrand, som får en langt bedre plassering enn bankvinneren SpareBank 1. Mens Gjensidige, KLP og Storebrand havner på henholdsvis 23., 31. og 46. plass på listen over alle selskaper, uavhengig av bransje, havner SpareBank 1 på en 52. plass totalt.
Store forskjeller i hvordan bedrifter kategoriseres innenfor ulike bransjer, viser bare hvor krevende det er å skulle forsøke å vurdere disse undersøkelsene opp mot hverandre. Skal man ta tilstrekkelig høyde for dette bør man vurdere hvilke finansselskap som får beste plassering totalt sett. I BIs Bærekraftsbarometer havner Eika øverst på en 4. plass uavhengig av bransje, mens i Sustainable Brand Index får Gjensidige beste plassering blant finansselskapene på en 23. plass.
Bankene må forenkle bærekraftsbudskapet
Resultatene av en omfattende SMB-undersøkelse vi nylig har utført, viser at det er interesse for bærekraftige bankprodukter blant bedriftskundene. 44 prosent av respondentene svarer at det er “svært viktig” eller «ganske viktig» at banken deres driver bærekraftig, gjennom for eksempel tilbud av grønne lån eller utstedelse av grønne obligasjoner, samt fastsettelse av utslippsmål og kjøp av utslippskvoter og lignende.
Skal bankene forbedre sin bærekraftsscore i slike undersøkelser, bør de gjøre tilbudet av bærekraftige produkter og tjenester mer tilgjengelig, og ikke minst formidle hvordan bærekraftige produkter og tjenester gir nytteverdi. Bankenes risikoprising representerer her et sterkt insentiv for å endre adferd hos kundene og bidra til innovasjon og omstilling. Her ser vi størst forbedringspotensial innenfor bedriftsmarkedet der tilbudet av grønne produkter og tjenester fortsatt er lite utbredt og tilgjengelig, spesielt for SMBer. Innen privatmarkedet ser vi en større fremvekst av grønne låneprodukter som er tydeligere kommunisert på bankenes hjemmesider
Mer fokus på handling, enn snakk
Flere selskaper har den siste tiden fått et større fokus på å tallfeste mål, og snakker mindre om ambisjoner og kvalitativ rapportering. Mer kvantitativ og verifiserbar rapportering om bærekraft gjør det enklere å sammenligne aktørenes bærekraftsarbeid. Den siste tiden har flere undersøkelser forsøkt å kåre en bærekraftsvinner ved å kartlegge hvordan bedrifter rapporterer om bærekraft. The Governance Group har vurdert i hvilken grad de 100 største selskapene på Oslo Børs gir konsistent og målbar informasjon om ESG-relaterte risikoer og muligheter knyttet til sin virksomhet. Gjensidige kommer best ut blant finansselskapene med karakteren A, foran DNB og SpareBank 1 Østlandet som begge får karakter A-.
En annen undersøkelse som er gjort kjent nylig er PwCs bærekraft 100 rapport, som bruker en klimaindeks for å belyse hvilke av Norges største selskaper som blant annet kan dokumentere utslippskutt eller andre klimarelaterte tiltak. Det er kun KLP og Storebrand som havner på listen over finansselskaper som leder an i den grønne omstillingen. Begge selskapene kan dokumentere kutt i tråd med Paris-avtalen. På listen over finansselskaper som er gode på å rapportere om egne klimagassutslipp finner vi Gjensidige, etterfulgt av DNB og Nordea.
Rapportering på ESG- og klimarisiko blir et minimumskrav
God rapportering om klimarisiko blir et minimumskrav når bankene gjennom reguleringer pålegges å rapportere om bærekraft og ESG-risiko innen 2022. Finans Norges rapport «Veikart for grønn konkurransekraft i finansnæringen» slår fast at vurdering av klimarisiko inngår som en naturlig del av finansnæringens forvaltningsansvar.
Selv om Finanstilsynets kartlegging viser at finansbransjen er lengre fremme enn andre bransjer, så avslører undersøkelsen likevel et stort forbedringspotensial. Markedets forventninger øker, og ESG rommer mer enn bare klimaspørsmålet. Som Joachim Nahem, i The Governance Group, sier «selskaper skal ikke bare redegjøre for utslipps- og klimarisiko, men også hvordan de håndterer menneskerettighets- og korrupsjonsrisiko».
Når rapportering av ESG- og klimarisiko blir et lovpålagt krav for finansbransjen, er det er de som evner å spille en nøkkelrolle for at finansnæringen skal nå sin visjonen om å bli lønnsom og bærekraftig innen 2030 som vil skille seg ut. Det blir de som gjør sine investeringer grønnere og eliminerer selskaper som bryter med grunnleggende bærekraftsprinsipper, belønner og påvirker selskaper til å ta mer bærekraftige valg, og som legger til rette for innovasjon som bidrar til et grønnere og mer bærekraftig samfunn.
Av Elisabeth Solberg, Analyseansvarlig Forsikring i Cicero Consulting
Dette innlegget ble først publisert i Cicero Markedsrapport. Nysgjerrig på våre rapporter? Ta kontakt stefan.astroza@cicero.no