Vi i Cicero har over flere år fulgt mobilitetsutviklingen, særlig fra et forsikringsperspektiv. For ikke så mange år siden ble det snakket mye om atferdsbasert bilforsikring og hvordan dette kunne være med på å endre bilforsikringsproduktet. Noen år senere er bilforsikringsproduktet det samme som før, og vi stiller oss spørsmålet om bransjen kunne gjort noen annet for å lykkes?
Tanken er god
Atferdsbasert bilforsikring, også kjent som telematikkforsikring, handler om at kjørerens faktiske atferd i trafikken benyttes for å kalkulere risiko og pris. Dette kan inkludere faktorer som fart, bremsing, akselerasjon, kjørelengde og generelt kjøremønster. Målet er å belønne gode sjåfører med lavere forsikringspremier og motivere andre til å forbedre kjøreatferden sin. Til tross for potensielle fordeler, inkludert økt sikkerhet, lavere forsikringspremier og mer personalisert dekning, har denne formen for bilforsikring til gode å oppnå fotfeste i hverken Norge eller andre markeder.
Til tross for potensielle fordeler, inkludert økt sikkerhet, lavere forsikringspremier og mer personalisert dekning, har denne formen for bilforsikring til gode å oppnå fotfeste i verken Norge eller andre markeder.
Hva gikk feil?
I Norge har flere forsikringsselskaper introdusert og eksperimentert med atferdsbasert bilforsikring. SpareBank 1 Forsikring lanserte Spinn i 2019. Til tross for høye forventninger, ble ikke produktet den suksessen man hadde håpet på og selskapet, som innen det hadde blitt Fremtind, valgte å avvikle tjenesten i 2021. Årsaken som ble oppgitt handlet om at de ikke lyktes i å rekruttere nok brukere til tjenesten.
Det er flere elementer til hvorfor atferdsbasert bilforsikring ikke får den mottakelsen man ønsker. En felles gjennomgående bekymring både i Norge og internasjonalt er hvor mye data forsikringsselskapet samler inn, og hvordan dette håndteres. Selv om personvernet står sterkt, eksisterer det fortsatt en oppfatning blant mange om at en slik type forsikring oppleves inntrengende og ikke transparent nok. Det fører til en motvilje fra forsikringskunder om å dele kjøredata med forsikringsselskaper da det fort kan føles som overvåking.
Kunder kan også være skeptiske til hvordan teknologien faktisk fungerer og om kjøreatferd måles nøyaktig. Mange sjåfører har nok også et forhøyet inntrykk av hvor trygge de er i trafikken. At en app skal fortelle de noe annet kan være et vanskelig budskap å nå gjennom med. Ellers kan uforutsette hendelser påvirke kjøringen uten at man kjører dårlig i utgangspunktet. Samme bil kan også kjøres av flere personer, i både egen husstand og familie, men også blant venner. Når samme bil kjøres av forskjellige personer med forskjellig kjøreatferd, blir det vanskelig å tolke og tilskrive ulike atferdsmønstre som skal reflektere en nøyaktig forsikringspremie.
Må engasjere og motivere
For at atferdsbasert bilforsikring skal bli en suksess, må det enten skje en endring i tjenesten eller blant nordmenns holdninger. Dette er krevende og fordrer at man evner å hensynta både markedet man jobber i og bekymringene fra brukerne.
Abax, en norsk leverandør av flåtestyrings- og kjøretøytelematikkløsninger, har i dag et samarbeid med Tryg om atferdsbasert bilforsikring for bedrifter. I motsetning til individuelle analyser av kjøreatferd, fokuserer Abax og Tryg på å analysere kjørestilen til hele bedriftsflåten, og ikke enkeltpersoner. Her tas beslutningen ut av hendene på den individuelle sjåføren og ansvarliggjøringen fremstår kollektiv og ikke rettet mot personer. Dessverre forblir dette en løsning forbeholdt bedriftskundene.
Det er lett å fastslå at atferdsbasert forsikring har en humpete vei foran seg. Det er likevel elementer vi mener ville gjort det mer attraktivt å ta det i bruk. Gamification, større personalisering, men også en unison utforming er eksempler på faktorer som vil heve produktattraktiviteten.
Gamification kan forbedre telematikken ved å gjøre det mer engasjerende, motiverende og givende for forsikringskundene. Det kan for eksempel innføres et poengsystem, lignende Teslas sikkerhetsscore, der sjåfører tjener poeng basert på kjøreatferd. Poengene kan deretter byttes inn mot belønninger, som gavekort eller andre insentiver, ikke nødvendigvis kun lavere forsikringspremie.
Det kan også opprettes ulike nivåer og prestasjoner, som kan føre til mestringsfølelse og motivere til trygg kjøring. Tenker man et hakk lengre kan man opprette oversikter der man kan se de beste sjåførene på landsbasis, eller gi brukere muligheten til å legge til venner og sammenligne seg mot bekjente.
Samtidig bør tilbakemeldingene fra appen være personlige og basert på den faktiske kjøringen. Generiske tilbakemeldinger, som ikke er begrunnet, blir oversett fort. Rådgivning og veiledning som kan vise til kjørehistorikk og påpeke hvordan kjøringen kan bli mer økonomisk og trygg, mener vi ville gitt mange sjåfører en økt merverdi.
En unison og transparent utforming av atferdsbasert bilforsikring kan bidra til å bygge tillit blant kundene ved å gjøre det tydeligere hvordan deres kjøreatferd blir vurdert og hvordan premiene beregnes. Dette kan redusere forvirring og misforståelser og gjøre det mer sannsynlig at kunder vil ta i bruk forsikringen. Det vil også være til forsikringsbransjens gode, da det vil føre til økt sammenlignbarhet og effektivitet, og fremme innovasjon.
Mulighet for suksess?
Vi mener at for å sikre en fremtidig vei til suksess for atferdsbasert bilforsikring, må bransjen lære av tidligere erfaringer og tilpasse seg både kundenes behov og teknologiske fremskritt. Dette innebærer å finne nye måter å engasjere og motivere kunder, samt å bygge tillit og forståelse for hvordan denne typen forsikring fungerer. Ved å gjøre dette kan atferdsbasert bilforsikring potensielt transformere forsikringsbransjen og bidra til økt sikkerhet og ansvarlig kjøreatferd på veiene.
Dette innlegget ble først publisert i Cicero Markedsrapport Skadeforsikring. Nysgjerrig på våre rapporter? Ta kontakt Helene.walstad@cicero.no