Året vi har lagt bak oss ble året KI-teknologi for alvor tok skrittet ut av forskningsmiljøene og inn i verden. På NHOs årskonferanse denne uken ble det uttalt at de fleste norske bransjer ikke utnytter mulighetene som ligger i KI-teknologien og at vi som nasjon sakker akterut.
Doktorgrad i kunstig intelligens, bank og etikk
Ansvarlig bærekraft i Sparebanken Sør
Teknologiens samfunnsmessige nytte
«Det digitale krafttaket» ble lansert av NHO-sjef Ole Erik Almlid på NHOs årskonferanse, med et uttalt formål om å doble antall bedrifter som bruker KI i løpet av de neste to årene.
Den norske banknæringen har imidlertid historisk en solid tradisjon for å raskt adaptere og ta i bruk tilgjengelig teknologi. Undersøkelser viser også at den norske banknæringen er mer moden enn våre europeiske venner når det gjelder KI-teknologi på flere områder. Selv om næringen på mange måter befinner seg i startgropen når det gjelder faktisk implementering, viser undersøkelser at vi har et klart bilde av hvilket potensiale som ligger i teknologien og flere er i gang med konkrete utprøvinger.
Flere benytter allerede KI-teknologi til antihvitvaskarbeid, andre utforsker hvordan KI-teknologi gjennom samtaleroboter eller produktanbefalinger kan bidra til å forbedre både kundeopplevelser og interne arbeidsprosesser. Mindre utbredt foreløpig er KI-teknologi brukt til personalisering av tjenester og enkle prediksjonsmodeller (eksempelvis prediksjon av kundeavgang).
Teknologien skal hjelpe oss i verdiskapningen som et verktøy gjennom det grønne skiftet. Fremover kommer partnerskap til å bli avgjørende, og det vil bli behov for å utvikle og eksperimentere i fellesskap i bransjen – men også på tvers av den. I enda større grad enn tidligere kommer det til å handle om evne til å skape kultur for eksperimentering, om modige ledere som våger å ta valg og som ikke venter til det regulatoriske er på plass.
Men KI-teknologi er en mektig teknologi. På samme måte som en kniv, krever KI som verktøy at vi forstår både hvordan det fungerer, men også hvordan feil bruk kan føre til skade. Det krever innsikt i hvordan den kan brukes på gode måter, og tilsvarende hvordan gal bruk i vår sektor i ytterste konsekvens kan føre til stor skade for dem som rammes.
Som en samlet ansvarlig banknæring må vi derfor sikre at vi forstår mulighetsrommet som ligger i dette spennet mellom misbruk, men også manglende bruk av KI-teknologien.
Det er en felles enighet blant flere forskere at beslutninger som utføres av KI-teknologi innen sentrale områder i menneskers liv – som eksempelvis økonomi – kan bidra til å forverre og forsterke eksisterende kulturelle og sosiale ulikheter. Dersom det blir slik at KI-teknologi beslutter hvem som skal få en jobb, hvem som skal i fengsel eller hvem som skal få lån – områder i menneskers liv som er av åpenbar stor betydning – så ligger det stor makt i disse virksomhetenes hender.
Teknologien kan utøve denne makten på skjulte måter, ofte fordi konsekvensene av fordelingsskjevheter ikke er umiddelbar, og fordi man som menneske heller ikke alltid er klar over at man blir utsatt for en algoritme.
Det er derfor avgjørende at KI-systemene som benyttes er det vi kaller for menneskesentriske og hviler på en felles forpliktelse til å bruke dem i tjeneste for menneskeheten og det felles beste, også med et uttalt mål om å forbedre menneskelig velferd og frihet. Datasikkerhet og personvern ligger som åpenbare premisser for dette, men risikoen knyttet til skjeve datagrunnlag kan likevel sette dette i spill.
Med det grønne skiftet som en alvorlig driver, er det vesentlig at vi implementerer teknologiske løsninger som bidrar til fortgang i de endringene vi som næring gjennom vår kjernevirksomhet kan bidra med å få på plass. Da er det åpenbart også sentralt at vi sikrer at den teknologien vi setter ut i samfunnet nå ikke gjør mer samfunnsmessig skade enn nytte.
For å øke den norske verdiskapningen trenger vi som teknologiaktører å bevege oss raskt. Men mantraet fra de store tech-gigantene som eksempelvis Mark Zuckerbergs «Move fast and break things» er utdatert og tilhører et gammelt paradigme.
Det nye paradigmet som vi som ansvarlige teknologiaktører nå skal bidra til verdiskapning innenfor, bør snarere velge «Move fast and fix things» som en fremtidsrettet ledestjerne.
Dette leserinnlegget er skrevet av , og ble først publisert i Cicero Markedsrapport. Nysgjerrig på våre rapporter? Ta kontakt Sivert.broll@cicero.no