Bankoppkjøp, endringer i språk på en hjemmeside eller støtte til en ny flyplass. For mange er bank lavinteresse, men det er tydeligvis noe som engasjerer nordmenn til å mene noe om bankenes handlinger – selv om banktjenester og produkter sjelden skaper de store overskriftene.
Flere saker i media
DNBs planlagte oppkjøp av Sbanken er betydelig omtalt de siste månedene. “Redd Sbanken – Nei til DNB”-gruppen på Facebook har bikket 9 000 medlemmer, og engasjementet har tidvis vært stort. I forbindelse med Sparebanken DIN sin overgang til LOKALBANK har hjemmesider på nynorsk blitt byttet ut med bokmål og engasjementet fra kundene har ikke latt vente på seg. SpareBank 1 Helgeland og SpareBank 1 Nord-Norge har bevilget 30 millioner kroner i støtte til ny flyplass i Rana, noe som ifølge konkurrenten Grong Sparebank har ført til en enorm pågang fra nye kunder i Mosjøen.
Selv om bankprodukter og tjenester for mange er lavinteresse, så er siste tids hendelser et tydelig tegn på at bankenes handlinger er av interesse. For mange handler bank om tilhørighet og identitet – enten det er til en bank eller et lokalsamfunn. Selv om engasjementet i disse sakene er negativt ladet, så mener vi det er godt nytt at kundene engasjerer seg såpass i bankenes handlinger. Kanskje er ikke bank så lavinteresse som vi tidligere har ment.
Mer enn en bank
Ifølge Sparebankforeningen bidro landets nesten 100 sparebanker med 2,3 milliarder kroner til allmennyttige formål i 2020. I tillegg kommer nær 3 milliarder i rapportert skattebidrag. Historiefortellingen om at banken nok en gang har et rekordår, og sånn sett bidrar med kjærkomne skattekroner i kommunekasse er vanskelig. Særlig med tanke på at mange kunder har et enøyd syn på bank og et ønske om at renten skal være lavest mulig. En historiefortelling som er langt enklere å formidle er de 2,3 milliardene som går til lokale lag og foreninger. Eller støtten til næringslivet ved å være en sparrings- og realiseringspartner. Historiene er utallige over det ganske land. Problemet er at bankene, og særlig de minste sparebankene, er for dårlige på å fortelle disse historiene.
– Problemet er at bankene, og særlig de minste sparebankene, er for dårlige på å fortelle disse historiene.
Bør ta mer plass
Dette er ikke først og fremst en hyllest til sparebankene i Norge. Eller alle banker for den saks skyld, for det er ikke bare de minste bankene som bidrar i samfunnet. Det er først og fremst en oppfordring om å fortelle historien om bankens rolle i lokalsamfunnet. Igjen og igjen, og på en slik måte som gjør at kundene forstår viktigheten av en lokalbank som støtter og bidrar.
Når bankkunder blir spurt om viktigste årsak til bytte av bank, så er pris det klart mest førende. Vi er likevel sikre på at dette er mer sammensatt enn at det bare handler om pris. Lokal tilhørighet, historiefortellingen om bankenes rolle i lokalsamfunnet, støtten til det lokale fotballaget eller oppfølgingen av bedriften som har vokst seg ut av kommunes grenser er alle gode eksempler på dette. Gjort riktig og fortalt nok ganger er vi overbevist om dette vil gi mer fornøyde kunder som er villige til å betale det lille ekstra. Ikke bare for å få god service og rådgivning, men fordi lokalbanken er en institusjon i nærmiljøet, og uten den hadde fotballdraktene til lilleputtlaget vært mer slitt og lokalt næringsliv ville manglet den støtten de trengte for å lykkes. Vi ser oss lett blind på det vi tar for gitt – derfor er det viktige at sparebankene tørr og ta mer plass i lokalsamfunnet, til det beste for både bank og kunder.
Av Petter Nybakk, Analyseansvarlig i Cicero Consulting.
Dette innlegget ble først publisert i Cicero Markedsrapport. Nysgjerrig på våre rapporter? Ta kontakt petter.nybakk@cicero.no