Det er vanskelig å oppsummere 2020 uten å snakke alt for mye om koronaviruset. Vi gjør likevel et forsøk, og gir et tilbakeblikk på noen av de mest interessante banktrendene i 2020 og kommer med våre forventninger for bankåret 2021
Fusjonering og rasjonalisering
Det siste tiåret har vi sett en jevn nedgang i antall banker i Norge og 2020 har ikke vært et unntaksår. Utviklingen vi har sett det siste året tyder på at vi vil se enda flere fusjoner i tiden som kommer. Årsakene til alle bankfusjonene i 2020 er flere, men de mest sentrale driverne er tøffere rammebetingelser, økt konkurranse og pressede marginer.
En annen interessant utvikling er at banker gjør endringer i filialstrukturen eller kutt i antall ansatte. SpareBank 1 Nord-Norge og SpareBank 1 SMN har begge gjort store endringer i sin filialstruktur. Vi tror dette bare er starten og spår at flere banker nå vil vurdere hvilke bankfilialer de tar seg råd til å drifte fremover. Endret bruksmønster som følge av pandemien, der stadig flere har blitt “tvunget” til å utvikle sitt digitale bankforhold, gjør timingen god. Det blir neppe enklere å drive bank i årene som kommer. Tøffere rammebetingelser, økt konkurranse og pressede marginer vil være gjeldende i årene som kommer og tvinge flere til å gjennomføre fusjoner og rasjonalisere driften.
Tøffere rammebetingelser, økt konkurranse og pressede marginer vil være gjeldende i årene som kommer og tvinge flere til å gjennomføre fusjoner og rasjonalisere driften.
En grønn tsunami
Det som foreløpig synes å være en grønn bølge tror vi på sikt vil bli en grønn tsunami. 2020 har likevel vært et år der bankene har fått et mer bevisst forhold til bærekraft. Flere banker har signert FNs prinsipper for ansvarlig bankdrift, egne bærekraftsansvarlige har blitt ansatt og enda flere banker har kastet seg på den grønne bølgen gjennom tilbudet av blant annet grønne bolig- og billån. Utviklingen har så vidt begynt, og er helt nødvendig for at bankene skal kunne møte sine forpliktelser når det kommer til å tilpasse sine utlåns- og investeringsporteføljer til klimamålene i Parisavtalen.
Finansnæringen har blitt pålagt å rapportere om klimarisiko, EU kommer med nye krav til bærekraftige investeringer, og omstillingen til en mer bærekraftig norsk bankvirksomhet er satt høyt på dagsordenen. Vi forventer at det neste tiåret vil by på muligheter, men også utfordringer for bankene når det kommer til å omstille seg til en mer bærekraftig drift.
Ifølge Forbruker- og finanstrender så svarer 28 prosent av respondentene at de er helt eller devis enig i at bærekraft er viktig i valg av bank og andre finansielle tjenester. Dette kan sies å være en god andel bankkunder. Likevel er majoriteten av nordmenn fortsatt enten likegyldige, i villrede eller uenige i hvorvidt bærekraft er viktig ved valg av bank. Vi mener banker og forsikringsselskap bør ta en større rolle for å bedre kundenes bevissthet om viktigheten av å velge en bank som bidrar til omstillingen av et grønnere og mer bærekraftig samfunn. Det er tross alt bankene som sitter på pengesekken og dermed har en unik rolle når det kommer til å fremme bærekraftig investering og finansiering. Kapital er et viktig redskap for å få endringer til å skje. De bankene som tar en lederrolle her vil få et stort konkurransefortrinn når vi nå beveger oss inn i et tiår der bærekraft blir normen i finansbransjen.
Priskamp og digitalbanker
Om koronaviruset skal få en plass i vår oppsummering, så må det komme her. Norges Bank var raske med å sette ned renten når viruset førte til at samfunnet delvis måtte stenge ned i mars. Noen av bankene fulgte raskt etter og effektuerte rentenedgangen nærmest umiddelbart. Flere av bankene forholdt seg til varslingsfristen og ble møtt med kritikk av både kunder og andre banker. Rentekampen var så absolutt i gang, og vinneren må sies å være kundene. De fleste bankene har fått utfordret sin viktigste inntektskilde i rentenettoen det siste året. Selv om rentenivået har stabilisert seg, så er det ingen tvil om at bankene har tapt penger på rentegaloppen det siste året.
Digitalbanker med prisfokus, samt banker med lukrative forbundsavtaler, vil være med på å prege konkurransen fremover. Mye tyder på at norske bankkunder har blitt mer bevisste, all den tid andel nordmenn som byttet bank har steget fra åtte til ti prosent. Det er likevel godt nytt for banker, som ikke er prisledende, at byttetakten ikke stiger mer tatt i betraktning at hele 66 prosent av de som har byttet oppgir pris som den viktigste bytteårsaken. Dette bildet er naturligvis mer sammensatt, og nordmenn flest vurderer mer enn pris når de bytter bank. Det er likevel ingen tvil om at mange banker skal prise seg lykkelige over at ikke flere av kundene har et mer bevisst forhold til hvilken rente de har på boliglånet, og at majoriteten forblir lojale til sin bank.
Hva bringer 2021
Selv om vi trolig må leve med ettervirkningene av koronaen et par år til, så tror vi bankene i mange år fremover vil måtte tilpasse seg omstillingen til et mer bærekraftig samfunn, i tillegg til at de vil stå overfor økt konkurranse og pressede marginer. Det blir også spennende å følge pensjonskampen som nå trolig vil oppstå i kjølvannet av lanseringen av egen pensjonskonto, og hvorvidt nordmenns forbruksmønster har blitt permanent endret som følge av pandemien. Som nevnt tror vi ikke det blir enklere å drive bank i Norge i 2021. Selv om mange banker kan vise til solide resultater og tilfredsstillende egenkapitalavkastning, så er det mye som tyder på tøffere rammebetingelser i årene som kommer.
Av Petter Nybakk, Analyseansvarlig Bank Cicero Consulting.
Dette innlegget ble først publisert i Cicero Markedsrapport. Nysgjerrig på våre rapporter? Ta kontakt stefan.astroza@cicero.no