Det er tøffe tider for mange, og med dagens prisnivå er det flere og flere som ser slutten på sparepengene. Det som mange hadde håp om at skulle bli en kortsiktig nedgang i økonomien virker å være langsiktig. Så hvordan kan bankene bevare kundenes tillit i dårlige år?
En ny hverdag for mange
Det siste året har sendt mange norske husholdninger ut på den økonomiske glattisen, og uten oppgang blir antallet stadig flere. Ringvirkningene fra pandemiårene og krigen i Ukraina dominerer verdensøkonomien, og Norges Banks prognoser tilsier at styringsrenten vil holdes rundt dagens nivå frem til 2026.
Uten uventet hjelp fra politisk hold eller uforutsette hendelser i det geopolitiske bilde er dette den nye hverdagen for nordmenn flest. De neste årene vil i stor grad preges av dårlig økonomi for store deler av landet, som igjen vil resultere i endrede prioriteringer når det kommer til hvordan man bruker pengene.
Svært få bytter bank
I spørreundersøkelser svarer bankkundene at den viktigste faktoren til bankbytte er pris. Basert på dette er det naturlig å forvente at økte forskjeller i boliglånet vil drive flere til å se seg om etter alternativer. Etter nesten et år med økte renter på boliglån, og større sprik i tilbudene, har vi til gode å se at denne forventningen har blitt møtt.
Mye av årsaken er tilliten norske banker nyter som resulterer i at mange er villige til å betale ekstra kroner i rentekostnad for å bevare et godt kundeforhold. Denne tilliten og troverdigheten kan være skjør, og oppleves det som at bankene ikke spiller på lag med kunden forsvinner godviljen raskt.
Mange tiltak som kan gjennomføres
Mange banker har allerede tilpasset seg den økonomiske nedgangsperioden og endret både interne rutiner og kommunikasjonen ut til kunde. En titt innom bankenes nettsider viser klart at det er gjort endringer for å vektlegge hjelp og rådgivning i større grad enn bankenes finansielle produkter og tjenester. Dette er både i tråd med bankenes samfunnsansvar og det som er strategisk fornuftig.
Fremover vil vi helt sikkert se enda flere tjenester rettet mot kunder i vanskelige situasjoner. Vi forventer å se flere behovsbaserte løsninger, samt at det tas et større ansvar for økonomisk kursing og opplæring. Dette kan bidra til å bevare tilliten, men er det nok?
Er rekordoverskudd nødvendig?
Dette spørsmålet er nok ikke på agendaen hos styrene i mange norske banker. Banker flest har en rekke eiere og svarer til langt flere interessenter enn deres kunder, og gode resultater er viktig for å vise både soliditet og skape verdi for eiere og stiftelser. Dette er forståelig, og kanskje er det ingen vei utenom.
Likevel stiller vi spørsmålet. For kunder som betaler stadig mer for boliglånet, så etterlater gjentatte avisoverskrifter om rekordoverskudd en dårlig smak i munn. Rentenettoen vokser i takt med at nordmenn betaler livsoppholdet med kredittkortet.
Så hva hadde skjedd om en eller flere norske banker valgte en annen tilnærming? Det fremstår nesten som en umulighet, men vi har vanskelig for å se annet enn en massiv hyllest til en bank som hadde satt et tak for egen fortjeneste og benyttet mer av inntjeningen på tiltak rettet mot kundene som trenger det. Om pengene går til mat, julegaver, gebyrfrihet, lavere renter, ekstra ressurser eller direkte utbetalinger spiller mindre rolle, men dette vil være et slag for kundene og mot ulikhetene i samfunnet.
Vi tror slike tiltak både ville gitt en enorm tillitsvekst og et moralsk løft blant bankansatte. Det er tøft å være rådgiver i svake tider, og dette ville vært en sårt tiltrengt gladmelding.
Juleferien er over, og det meste tyder på at de neste månedene byr på de samme utfordringene. Kundene vil igjen se til bankene som en hjelper og støttespiller, som de gjorde under pandemien og igjen når inflasjonsbølgen kom. Bank er bedrift, men tillitsaspektet og samfunnsbidraget skiller likevel bransjen fra mange andre næringer. Det tror vi både kunder, lokalsamfunn og ansatte føler på. De neste årene vil vise om bankene evner å forvalte og beholde tilliten de har bygget gjennom de gode årene.
Dette innlegget ble først publisert i Cicero Markedsrapport. Nysgjerrig på våre rapporter? Ta kontakt petter.solerod@cicero.no