Mindre forsikringssvindel i 2021– En trend eller et engangstilfelle?
Forsikringsselskapene avdekker årlig en rekke tilfeller av forsikringssvindel, og det siste tiåret har det vært en økende trend med all time high i 2020. Men i 2021 ble trenden snudd og fjoråret viste en nedgang i forsikringssvindel. Har folk begynt å svindle mindre?
Nedgang i forsikringssvindel under pandemien
Finans Norge sin svikrapport for 2021 viser at forsikringsbransjen i fjor avslo 1097 saker, og avdekket svindel for 392 millioner kroner. Dette er en nedgang fra 2020 der 1360 saker ble avslått og totalt 466 millioner kroner ble forsøkt svindlet.
Finans Norge påpeker at det dessverre er slik at forsikringsselskapene ser en sammenheng mellom folks økonomiske status og tilbøyelighet for svindel, der en dårligere økonomisk situasjon kan øke motivasjonen til å svindle forsikringsselskapet sitt. Som følge av innførte restriksjoner opplevde nordmenn flest et lavere forbruk i hverdagen og vi så blant annet at nordmenn begynte å spare mer. Kan en årsak til nedgangen i svindelsaker være at en romsligere økonomi for folk flest bidro til at færre lot seg friste til å finne på “fiktive” skademeldinger?
Hvis vi ser på andelen som blir tatt for å skape fiktive skademeldinger, så stemmer ikke det. Den type svindel økte faktisk fra 32 prosent i 2020 til 36 prosent i 2021, til tross for at svindelbeløpet gikk ned. Derimot har svindel av typen der folk overdriver skademeldingen fått en drastisk nedgang sammenlignet med året før, noe som indikerer at det er i disse tilfellene mye av svindelbeløpet ligger. Det er nok flere årsaker til at andelen som overdriver skademeldingen har gått ned, men strenge reiserestriksjoner gjennom året og en nedgang i reisesvindel er nok den fremste. Reiseforsikring sto for nesten 26 prosent av avdekkede saker i 2019, mens andelen hadde falt til 12,3 prosent i 2021,
Flere aksepterer forsikringssvindel
En undersøkelse fra Gjensidige i 2018 viser at det er urovekkende mange som rettferdiggjør forsikringssvindel. I underkant av ti prosent kan akseptere å plusse på litt ekstra når det skal sendes inn en skademelding, mens tre prosent oppgir at de har svindlet på skademelding til forsikringsselskapet sitt. I tillegg tror 46 prosent at andre forsikringstakere plusser på litt ekstra av og til. En annen undersøkelse fra Gjensidige utført året før, viser at det er den yngste aldersgruppen som i større grad er tilbøyelig til å akseptere slike handlinger.
Dette er skremmende tall, og vitner om et holdningsproblem blant forsikringskundene i landet.
Enda mer skremmende er det at mange nordmenn ikke ser på seg selv eller handlingen, som umoralsk.
Data- og holdningsproblematikken må på agendaen
Forsikringsselskapene er smertelig klar over svindelproblematikken i landet og samtlige bruker mye tid og ressurser på deteksjon. Gjensidige var det første selskapet til å ta i bruk datadrevet svikdeteksjon ved hjelp av smarte algoritmer og i 2020 gikk Fremtind, Tryg og Frende sammen om en datadrevet svindelkartlegging.
Det har mest sannsynlig ikke skjedd noen holdningsendringer blant befolkningen over natten, og vi mener at det i årene som kommer vil være viktig å jobbe med holdningsproblemet blant norske forsikringskunder. Bagatellisering av forsikringssvindel har vokst frem som ugress blant forbrukere og svindlerne kommer i alle aldre.
Den største utfordringen, som vi vet bransjen jobber med, vil være å løfte frem konsekvensene ved svindel.
Dersom man får prentet inn i nordmenns hoder at forsikringssvindel, uavhengig av beløp, kan være karrieretruende, vil kanskje færre skrive i erstatningssaker at de hadde en 65-tommers flatskjerm i kofferten de «mistet» på ferie.
Hva kan forsikringsselskapene forvente fremover?
Med en gradvis normalisering i samfunnet er det mye som kan tyde på at antall svindelsaker ikke vil falle videre i årene som kommer. Økt digitalisering har ført til en økning av forsikringssvindel der flere og flere sender inn krav digitalt basert på feilaktige dokumenter og bilder. Med automatiserte skadeoppgjør for mindre skadetilfeller har det også blitt mye enklere enn før å melde skader som ikke har skjedd, eller legge på litt når en skade først har oppstått.
Vi mener det vil være vel anvendt tid for forsikringsselskapene å fokusere på forebygging av holdningsproblematikken hos mange forsikringskunder i fremtiden.
Dette innlegget ble først publisert i Cicero Markedsrapport. Nysgjerrig på våre rapporter? Ta kontakt Helene.walstad@cicero.no
Mobilen er fremtiden for betaling
Mobiltelefonen som betalingsalternativ har på ingen måte tatt av i Norge. Vi mener dette kommer av en mangel på tilgang og liten erfaring med tjenesten, og forventer at telefonen vil bli det foretrukne betalingsmiddelet i løpet av de neste årene.
“Tæpping” trengte også tid
Det er sjeldent lett å introdusere nye løsninger. Mennesker er ofte skeptiske av natur, og lite villige til endring de ikke er sikre på vil forbedre livene (eller transaksjonene) deres. Derfor har nye produkter og tjenester en tendens til å møte tidlig motstand og at det lugger litt når de skal forsøke å overtale massene. Det positive er at de bedre løsningene som regel får fotfeste etter hvert.
Her til lands kan vi bruke «tæpping» som et godt eksempel. Etter to år med koronapandemi tror vi nordmenn flest vil være enige i at kontaktløs betaling føles både enklere og raskere enn betalingsformene man benyttet tidligere, samtidig som bekymringer rundt sikkerhet har bleknet etter hvert som bruken har tatt av. Likevel brukte nordmenn lang tid på å ta metoden til brystet, og trengte en dytt i form av en altomfattende pandemi til å virkelig ta i bruk kontaktløs betaling.
Lommeboken er på vei ut
Den kontaktløse betalingsmetoden er definitivt kommet for å bli, men at det er bankkortet som vil bli benyttet også i fremtiden mener vi er tvilsomt. Vi spår ikke at bankkortet vil forsvinne totalt med det første, men at bruken vil vendes mot mobilen og «wearables» er naturlig. Årsakene til dette mener vi er flere. For det første er det ikke lenger noen åpenbare grunner til å fortsette å ha lommebok med seg rundt omkring.
Tiden der nordmenn flest bar på kontanter er forbi, og førerkort, medlemsbevis og annet som i dag fyller lommebøkene er for lengst blitt digitalisert.
Argumentet for lommeboken er behovet for legitimasjon. Det er fremdeles ikke lovpålagt at butikker, restauranter eller barer skal akseptere digitale førerkort som legitimasjon, men med dagens utvikling og erfaringen med koronapass (i andre land), så har vi vanskelig for å forstå at en nasjonal løsning på digital legitimering er langt unna.
I tillegg til at mobilen som betalingsmiddel tillater forbrukerne å la lommeboken ligge hjemme, er dette også et sikrere alternativ enn den kontaktløse kortbetalingen. Svindelen med kontaktløse kort har i stor grad uteblitt, men det er likevel vært å merke seg at bruken av biometrisk identifisering benyttes stadig mer og ses på som gullstandarden.
Ketsjup-effekten vil utløses av endringer
Fremdeles venter vi på ketsjup-effekten i bruken av mobilen som betalingsmetode, og kritikere vil nok argumentere for at den trege utviklingen tyder på for stor motstand i markedet. Vi mener derimot at det mangler en viktig brikke før vi ser en eksplosjon i bruken – en slutt på krigen mellom Apple og de norske bankene.
For dagens situasjon gjør det vanskelig for aktørene som sannsynligvis vil stå bak dette skifte, der Apple, Vipps og Google anses å være de mest naturlige valgene her til lands. Vipps har til nå satset på QR-koder, antakeligvis grunnet manglende tilgang til NFC-løsningen i iPhone, mens de store, norske bankene fremdeles sperrer for bruk av deres kort i Apple Pay.
Hvor lenge denne konflikten vil forbli uløst gjenstår å se, men den nylig opprettede konkurransesaken mot Apple i EU, antas å bli avgjørende. Her argumenteres det for at teknologiselskapets valg om å nekte andre aktører tilgang til NFC-teknologien i telefonene deres bryter med konkurranselovene i unionen.
Mobilbetalingens time vil komme
Uansett hvilken konklusjon EUs granskning fører til, virker det nærmest utenkelig at dagens låste situasjon ikke vil løses på sikt. Og når ballen først begynner å rulle er det få hindre igjen til å stoppe den. I all tid mobilen kan tilby de samme funksjonalitetene som dagens bankkort, med en enklere og sikrere løsning, så virker valget enkelt. Selv om bruksvaner ikke endres over natten.
Dette innlegget ble først publisert i Cicero Markedsrapport. Nysgjerrig på våre rapporter? Ta kontakt petter.solerod@cicero.no
