Bank2 har den siste tiden slått et slag for psykisk helse som et fokusområde for norske banker. Vi mener det er en nobel tanke, men at bankene dessverre er langt unna å besitte den nødvendige kompetansen for å imøtekomme dette ønsket.
Psykisk helse er et økende problem
Når man ser på det norske samfunnet og dagens utvikling, så er det lett å forstå hvor bekymringene til Bank2 kommer fra. Stadig flere sliter med utfordringer knyttet til psykisk helse, og dårlig økonomi identifiseres som en av de viktigste årsakene blant de som har det vanskelig. Tar man utgangspunkt i dette, så fremstår det klart at bankene har en mulighet til å hjelpe.
Sammenhengen mellom psykisk helse, gjeld og personlig økonomi er klar. Vi mener likevel det bør være tydelige rollefordelinger og at det ikke kan forventes at rådgiverne i bankene kan hjelpe kundene med psykisk helse på annen måte enn å yte kompetent rådgivning knyttet til gjeld og personlig økonomi.
Viktig å forstå begrensningene
For selv om bankrådgiverne kan identifisere kunder som sliter med økonomien, er det langt derfra til å være en tilstrekkelig partner når det kommer til håndtering av psykologiske utfordringer som angst og depresjon.
Bank2 ønsker å spille en viktigere rolle, og legger grunnlaget for dette gjennom opplæring av sine ansatte. Vi tar av oss hatten. Men det er viktig å forstå begrensningene av en slik opplæring og ha ydmykhet for at man er milevis unna psykologer og annet helsepersonell som har teoretisk og praktisk erfaring med disse temaene. Vi gir tommel opp for at banken kan være proaktive med kunder de mistenker har det vanskelig, men så må stafettpinnen sendes videre.
Lange køer og kompetansemangel
Sannheten er at det eksisterer problemer som krever langt større virkemidler for å løses, og som bankene i liten grad kan bidra til å få bukt med. Norge sliter med lange køer knyttet til psykisk helse, studier viser at yngre får det stadig tøffere og prognosene viser at det vil være mangel på psykologer og annen relevant arbeidskraft i årene som kommer.
Mangelen på kapasitet og riktige kompetanse er også en viktig årsak til at vi er uenige med blant annet Forbrukerrådet som ønsker å holde banker og finansinstitusjoner ansvarlige i større grad. Det er riktig å velge disse institusjonene for å bekjempe økonomisk kriminalitet, hvitvasking og terrorfinansiering, fordi det er på disse temaene bankene har ekspertisen sin. Å legge ansvar for nasjonens mentale helse hos bankene mener vi ville vært en skivebom.
Bidra gjerne, men tråkk varsomt
På tross av at det, sier vi ikke at bankene skal la være å bidra. Vi applauderer banker som er villig til å gjøre en innsats, og dette er på ingen måte en oppfordring til å legge alle planer som kan hjelpe på is og strekke hendene i været. En sjekkliste for å kartlegge hvilke kunder som potensielt har problemer eller hvordan bankene skal håndtere disse kundene tror vi er et godt sted å starte, men deretter må noen andre enn banken overta. Med sammenhengen mellom psykisk helse, gjeld og personlig økonomi i bakhodet så er det åpenbart at bankene har en viktig rolle i å løse dette, men det er viktig å se begrensningene i hva bankene faktisk kan hjelpe til med.
Vi applauderer at temaet får mer oppmerksomhet, og tror dette er et viktig skritt i å belyse et veldig viktig område. Vi håper likevel det utøves varsomhet og ydmykhet i møte med seriøse temaer som banker flest ikke har tilstrekkelig kompetanse om, og at problemet løftes høyere opp i jakt på en bærekraftig løsning.
Dette innlegget ble først publisert i Cicero Markedsrapport. Nysgjerrig på våre rapporter? Ta kontakt petter.solerod@cicero.no