Både Norge, Europa og USA er inne i en periode med svært høy inflasjon. For bedrifter betyr dette dyrere råvarer, samtidig som forbrukerne blir mer selektive på hvor de bruker pengene sine. Så hvordan kan bankene bistå når bedriftene trenger det mest?
Stor usikkerhet
De siste månedene har inflasjon og styringsrenter fått mye oppmerksomhet. Dette er usikkerhetsmomenter som utfordrer både norske bedrifter og husholdninger, og som bidrar til at fremtiden for mange fremstår uklar.
For bedriftene danner det seg ofte raskt et bilde av hvordan deres daglige drift påvirkes. Man kan enkelt overvåke prisutviklingen på nødvendige ressurser og effektene på arbeidsmarkedet blir som regel tydelige. I tillegg øker volatiliteten i valutamarkedet, mens ny kapital blir vanskeligere å få tak i.
Det som ofte er vanskeligere å spå er hvordan inflasjonen påvirker markedene der selskapet opererer, og hvilken innflytelse dette har for hver enkelt bedrift sine inntekter.
Hva kan vi forvente?
Effektene av inflasjonsperioden vi er inne i vil avhenge av varigheten. Skal vi tro ekspertene er det få tegn til at dagens situasjon går mot slutten eller at inflasjonen vil avta i overskuelig fremtid. Med dette som bakteppe, så virker det fornuftig å tilpasse rådgivningen til prognosene.
Tidligere inflasjonsperioder i andre land har vist at det ofte er de tre samme konsekvensene som erfares fra et markedsperspektiv. Bedrifter som kjenner sin markedsposisjon godt, kan derfor enklere spå effektene i forkant og ta proaktive grep.
Bedrifter som kjenner sin markedsposisjon godt, kan enklere spå effektene i forkant og ta proaktive grep.
Den mest fremtredende og åpenbare konsekvensen er at selskapene som driver med salg av produkter og tjenester som ikke vurderes som nødvendig sliter mest. Priselastisiteten på tak over hodet, mat og drikke er naturligvis en helt annen enn for ferier, restaurantbesøk og luksusgjenstander.
Konkurransen tilspisses
Den andre effekten er at konkurransen blir tøffere og bedriftene opplever at kundenes økte prisfokus medfører lavere marginer. Forbrukerne vektlegger pris i høyere grad enn tidligere, og bedrifter må revurdere strategien med dette som en faktor. I områder med mange konkurrenter ser man ofte at strikken tøyes veldig langt, og at resultatene går betraktelig ned.
Derfor blir det viktigere for bedrifter å få god oversikt over hvilke reelle konkurrenter man står overfor og hvilke substitutter kundene kan velge. Bedrifter som opplever kundefrafall uten å forstå hvorfor famler i blinde når de forsøker å gjøre de nødvendige endringene.
Ukjente selskaper sliter tyngst
Den siste klare trenden er at selskaper som har klart å bygge en lojalitet hos kunden kommer best ut. Dette gjelder for alt fra forbruksvarer til håndverkere til bankene. Ukjente merkevarer eller tjenesteleverandører som ikke har bygd opp en kundeportefølje opplever ofte å bli oversett og ser inntektene falle markant.
Arbeidet som har blitt gjort for å skape en relasjon med kunden får sin rettmessige gevinst i økonomiske nedgangstider. Fornøyde kunder er langt mer villige til å strekke seg på elementer som pris og leveringstid dersom de kjenner kvaliteten på produktet eller tjenesten.
Hvilke råd bør man gi?
Det er alltid vanskeligere å gi gode råd til selskaper som opplever nedgang enn oppgang. Men det er i disse tidene de betyr mest og innsatsen er høyest. Vi forventer en bølge av bedrifter som begynner å slite allerede i sommer og til høsten og da er det viktig med dyktige rådgivere som forstår bedriftenes utfordringer og mulighetsrom.
Kan bedriften i nød øke prisen eller vil det være et skudd i foten?
Er det muligheter for å restrukturere og effektivisere for å få ned kostnadene?
Fungerer dagens produktportefølje eller må man gjøre endringer?
Mange bedrifter kommer til å få det tøft fremover. For bankene er dette en mulighet til å vise hva de er verdt gjennom å bidra til å veilede kundene gjennom vanskelige tider.
Dette innlegget ble først publisert i Cicero Markedsrapport. Nysgjerrig på våre rapporter? Ta kontakt petter.solerod@cicero.no