Den siste tiden har det vært en enorm vekst innen helseforsikring og mange ønsker å ta sin andel av dette markedet. Smart helseforsikring kan gjøre det mulig å både forebygge sykdommer og skape en mer skreddersydd forsikring tilpasset brukerens behov. Både Fremtind, Gjensidige og Storebrand utforsker nå muligheter innen smart helseforsikring.
Enorm vekst for privat helseforsikring
De siste ti årene har markedet for privat helseforsikring i Norge vokst kraftig. Ved utgangen av 2019 var antall forsikrede på 615 000. Ser man tilbake på nivået fra 2007 tilsvarer dette en vekst på hele 368 prosent. Mens salg av barneforsikring og kritisk sykdom har stabilisert seg de siste få årene, har antall forsikrede med behandlingsforsikring fortsatt å øke betydelig. Vekstraten for behandlingsforsikring målt i antall forsikrede fra 2018 til 2019 lå på 11 prosent. Det er åpenbart at flere nordmenn ser nytten av å ha en privat helseforsikring som et supplement til den offentlige helsetjenesten.
Kollektive avtaler via bedriften dominerer
Det er i all hovedsak bedriftene som tegner behandlingsforsikring for sine ansatte. Rundt 90 prosent av alle behandlingsforsikringer er kollektive avtaler, mens kun 10 prosent er individuelle avtaler. If har størst markedsandel innen helseforsikring og befestet posisjonen som den ledende leverandøren gjennom kjøpet av Vertikal Helseassistanse i fjor. Ved utgangen av årets andre kvartal lå selskapets markedsandel på 34 prosent, etterfulgt av Storebrand og Gjensidige som begge har en markedsandel på rundt 20 prosent.
En forsikring man bruker
Rett i overkant av halvparten bruker behandlingsforsikringen til fysioterapi. Denne behandlingen er derimot ikke den største erstatningsposten for forsikringsselskapene. Totalt betalte forsikringsselskapene ut rundt 1 333 millioner kroner i erstatninger på behandlingsforsikringene i fjor. Operasjoner, spesialisttimer/diagnostikk og fysikalske behandlinger utgjør brorparten av utbetalingene, men det er spesialisttimer/diagnostikk som alene står for de høyeste erstatningsutbetalingene. Bruksfrekvensen på helseforsikring ligger på rundt 50 prosent. Det vil si at det i gjennomsnitt er omlag halvparten av forsikringstakerne som i løpet av et år bruker sin helseforsikring.
Det er åpenbart at helseforsikring er et produkt som har truffet et behov i markedet og som forsikringstakerne ser nytten av. Det blir derfor interessant å følge utviklingen innen dette området fremover, særlig med tanke på initiativ som pågår hos enkelte forsikringsselskaper.
Fremtind tester hvordan smartklokker kan brukes for å motivere til mer aktiv atferd gjennom bruk av positive belønningsmekanismer. Gjensidige fortsetter å utforske hvordan de kan bruke læring fra Iver-piloten og sitt kommersielle samarbeid med Sats til å lage en mer skreddersydd helseforsikring koblet opp mot trening. Corona har imidlertid satt deres planer på vent.
Vi forventer også å se noe fra Storebrand. Selskapet har hatt et pilotprosjekt gående der de tester ut om bedrifter klarer å senke den biologiske alderen på sine ansatte gjennom trening og appen MyWorkout. Bruken av MyWorkout skal kunne bidra til å gi bedriftskundene mer opplagte ansatte og lavere sykefravær. Storebrand uttaler til FinansWatch.no at de vurderer å gi rabatt på helseforsikring til bedriftskunder som klarer å senke sin biologiske alder.
Data endrer konkurranselandskapet
«Wearables», sensorer og andre enheter koblet til fysiske objekter, og som overfører sanntidsdata til en applikasjon, kan gi et mer nøyaktig risikobilde. Dette danner igjen grunnlaget for mer rettferdig prising, forbedret risikoselektering, mer personalisering og økt interaksjon. I helseforsikrings-sammenheng kan helsearmbånd og andre målere gi mulighet til å prise og belønne basert på helse og livsstil, samt å motivere til en sunnere og mer aktiv livsstil. Men når vil denne type initiativ komme forbi teststadiet og ut i markedet? Foreløpig kan det virke som aktørenes initiativer begrenser seg til å bruke dataen til å utvikle bedre og mer verdiøkende tjenester, fremfor å tilby billigere forsikringer.
Noen er mer villige til å dele data enn andre
Bruk av «wearables» er i alle fall i sterk vekst, og representerer en data-gullgruve for forsikringsselskapene, men er dette data som forsikringstakerne er villig til å dele med forsikringsselskapet? Ifølge Finans Norges Forbruker- og finanstrender fra 2020 er 30 prosent villige til å dele mer om seg selv med forsikringsselskapet for å få bedre tilpassede forsikringstjenester. 46 prosent svarer at dette ikke er noe de kunne tenke seg, mens 22 prosent er usikre.
For at kundene skal være villige til å gi fra seg denne dataen er det dermed en forutsetning at kunder ser reel nytteverdi av å dele slik data. Det er heller ikke overraskende at så mange kvier seg for å dele personlig data, spesielt om noe så privat som egen helse og livsstil. Det kan være en fin linje mellom hva som kan oppfattes som pisk og gulrot i denne sammenheng.
Stort potensial for forebygging
Potensialet i forebyggende skadebehandling innenfor helse er uansett stort og kan oppnås gjennom bruk av digitalisering og teknologi der man motiverer forbrukere til positive handlinger og atferd gjennom blant annet belønning. Forebygging har også blitt et viktig element i flere forsikringsselskapers bærekraftsarbeid. Samfunnet er tjent med at sykdommer bekjempes og at flere lever en mer aktiv og sunn livsstil.
Vi tror tilbudet av smart forsikring kan bli et viktig våpen i kampen om forsikringskundene i årene som kommer. Selv om helsedataene anonymiseres, så tror vi likevel det er avgjørende at slike initiativ kun benytter positive belønningsmekanismer dersom de skal få en god mottakelse i markedet. Vi har mer tro på å belønne smart atferd fremfor å straffe annen atferd.
I tillegg tror vi det er avgjørende at smart forsikring forblir et valgfritt tilbud, da obligatorisk smart forsikring kan virke mot sin hensikt. Samtidig tror vi det er viktig at forsikringsselskapene tenker smart rundt hvordan slike sensorer og wearables kan tilbys som et gunstig pakketilbud sammen med forsikringen, slik at man ikke bidrar til å skape et skille mellom de som har råd til å benytte seg av slike løsninger og de som ikke har det. Forsikringsselskapene er tross alt også tjent med at antall skader begrenses og at flest mulig benytter seg av et slikt tilbud.
Av Stefan Astroza, Analysesjef i Cicero Consulting
Dette innlegget ble først publisert i Cicero Markedsrapport. Nysgjerrig på våre rapporter? Ta kontakt stefan.astroza@cicero.no