Klimaet blir villere og våtere og forsikringsselskapene må regne med at det blir flere skader som følge av ekstremvær de neste årene. Hvordan skal forsikringsselskapene tilpasse seg fremtidens klima? Er det en bærekraftig løsning at regningen sendes til små kommuner om det kan bevises at de har et ansvar?
Et tøffere klima
2020 var det varmeste året i Norges historie. Vi hadde 26 prosent mer nedbør enn det som er normalt på landsbasis. Økt nedbør, kombinert med snø og isbreer som smelter, gir økt fare for flom og skred. Mange byer har ikke vann- og avløpssystemer med kapasitet til å håndtere nedbørsmengden som blir spådd. Ifølge tall fra norsk naturskadepool har forsikringsselskapene fra 2010 til 2019 utbetalt en samlet erstatning på nesten 30 milliarder kroner for vær- og naturskader på bygninger og innbo.
Kilde: Finans Norge, Norsk Naturskadepool (NASK-statistikken)
Fra et forsikringsperspektiv er nordmenn med boligforsikring heldige. Norsk Naturskadepool dekker skader på det nordmenn har bundet store deler av formuen sin i – nemlig eiendom. Siden 1990 har det vært lovpålagt at alle norske brannforsikringer skal inkludere dekning mot naturskader. Selv om naturskadepoolen dekker skader på eiendom ved naturskader, så er ikke dette en særlig bærekraftig løsning på lang sikt. Det er ikke en langvarig løsning på problemet at forsikringsbransjen setter av enorme summer til å reparere skader etter ekstremvær hvert år. Myndighetene må bevilge mer penger til flom- og skredsikring og til å bygge et vann- og avløpssystem som er dimensjonert for å kunne ta unna overvann etter styrtregn.
Gjensidige har allerede varslet at de vil sende regress til kommune og utbygger dersom det viser seg at de kan klandres for skredet i Gjerdrum. At forsikringsselskapene sender regress til kommuner er heller ikke en bærekraftig løsning på lang sikt. Hvordan skal små kommuner som mangler ressurser og tilstrekkelig kompetanse på området stå til ansvar alene? Hvordan skal kommunene bli bedre i stand til å prioritere klimatilpasning?
Press fra forsikringsbransjen
De siste ukene har forsikringsbransjen tatt til orde for et taktskifte i klimaforebygging. Turid Grotmoll, konsernsjef i Fremtind Forsikring, skriver i et leserinnlegg i DN at det er urimelig å forvente at norske kommuner skal ha tilstrekkelig kompetanse til å beslutte hvor det skal bygges og hvilke tiltak som må gjennomføres for å forebygge mot flom, skred og generelt ekstremvær. Hun understreker at bransjen flere ganger har advart mot konsekvensene av manglende flom- og skredsikring.
Fremtind har også den siste uken oppfordret til at klimatilpasning bør opprettes som et eget ansvarsområde på et nasjonalt nivå og at det bør utnevnes en egen klimatilpasningsminster. De ønsker at norske myndigheter må jobbe like dedikert med klimatilpasning som det gjøres med utslippsreduksjon i dag.
En rapport fra Vestlandsforskning fra 2019 pekte også på manglende kompetanse i kommunene i sin rapport «Kartlegging av erfaringer fra arbeidet med klimatilpasning i små og mellomstore kommuner. Tone Rusdal, klimaforsker ved Vestlandsforsking, peker på at tilskuddsordningen for klimatilpasninger i kommuner og fylkeskommuner ikke fungerer optimalt i dag fordi det ikke tas høyde for at kommunene med minst ressurser også har minst bemanning. En krevende og omfattende søknadsprosess nærmest ekskluderer de som ikke har kapasitet til å utarbeide en søknad, selv om det er disse kommunene som har størst behov for tilskudd, påpeker hun. I rapporten anbefales «innføring av et øremerket tilskudd til en kommunal klimakoordinator» fordi det «vil kunne sikre den administrative kapasiteten opp til et nødvendig minstenivå i norske kommuner». Vi er veldig enig i at kommuner må få mer ressurser til å sette klimatilpasning og flom- og skredsikring på dagsordenen.
Hva gjør myndighetene?
Regjeringen bevilget i fjor 665 millioner kroner til Norges vassdrags- og energidirektorat for arbeid med å forebygge flom- og skreskader. I 2017 ba NVE om 200 millioner kroner ekstra i året, frem til 2027. I NVEs oppdaterte oversikt over behov for flom- og skredsikring vises nå et kostnadsoverslag på nesten 4 milliarder kroner. Etter at bevilgningen for flom- og skredsikring var uendret i nytt statsbudsjett, sendte flere organisasjoner i høst et felles brev til Stortingets energi- og miljøkomité der de oppfordret til å styrke samfunnets robusthet mot konsekvensene av klimaendringene ved å øke bevilgningen til forebygging av naturskader betydelig. Brevet var signert av lederne for KS, Finans Norge, Maskinentreprenørenes Forbund, Naturviterne, Norges Bondelag, Norsk Vann, Norsk Kommunalteknisk Forening og Rådgivende Ingeniørers Forening.
– Vi er veldig enig i at kommuner må få mer ressurser til å sette klimatilpasning og flom- og skredsikring på dagsordenen.
Gjenoppretting vs. forebygging
Dagens ordning har blitt kritisert av blant annet Klimarisikoutvalget som mener at solidaritetsprinsippet i ordning ikke medfører nok incentiver til å forebygge skader forårsaket av naturen. Det er i dag ingen sammenheng mellom risiko for naturskade og forsikringspremie. Må det endringer til i naturskade- og forsikringsordningene for å øke insentivene til forebygging? Hvordan kan man bevare solidaritetsprinsippet og samtidig gi incentiver for å forebygge?
I rapporten “Klimatilpasning av bygninger og infrastruktur – samfunnsmessige barrierer og drivere” fra Sintef påpekes det at erstatnings- og forsikringsordningene i Norge ikke gir gode nok insentiver til klimatilpasning og forebygging, og at ordningene fører til gjenoppretting i stedet for forebygging av nye skader. I rapporten foreslås det at kommunen blir gitt et enda større ansvar for klimatilpasning, og at det kan være behov for støtteordninger for forebygging.
Norsk naturskadepool har gjort endringer for å tilpasse seg konsekvensene av klimaendringene. Frem til utgangen av 2017 var det krav til at boliger skadet av flom skulle gjenoppbygges på samme sted. Den åpenbare konsekvensen var at den nye boligen kun sto uskadet til neste flom, noe som medførte store, unødvendige utbetalinger fra forsikringsselskapene. Etter at Finans Norge, sammen med norsk forsikringsnæring, lenge hadde påpekt at dette var uklokt åpnet det 1. januar 2018 opp for at man kan få erstattet tomteverdien og bygge et annet og tryggere sted.
Et annet proaktivt grep for å forebygge effekten av klimaendringene er støtte til klimavennlig oppgradering av boligen. Storebrand er blant forsikringsselskapene som har inkludert inntil 150 000 kroner til klimavennlig oppgradering av boligen ved gjenoppbygging etter totalskade i sin boligforsikring. Et initiativ som kan bidra til at man bygger opp igjen mer robust, og ikke etter opprinnelig standard. Andre incentiver til forebygging som kan brukes av forsikringsselskapene er mulighet for avkortning dersom visse klimatilpasningstiltak ikke er utført eller en redusert forsikringspremie om tiltak er utført.
Deling av skadedata kan gi bedre klimatilpasning
Forsikringsselskapene sitter også på nyttige skadedata. Ved å gi kommunene tilgang på denne skadedataen kan de bedre beslutningsgrunnlaget i sitt arbeid med klimatilpasning. Et initiativ som her kan trekkes frem er Kunnskapsbanken som ble lansert i 2020, der forsikringsdata om overvann og vannskader blir tilgjengelige for alle norske kommuner og Norges vassdrag og Energidirektorat (NVE) gjennom en nasjonal plattform. Et annet initiativ som kan trekkes frem er prosjekt for å utvikle et flomsvarslingssystem, initiert av de flomutsatte kommunene i Nord-Gudbrandsdalen. Kommunene mener varslene fra NVE i dag gjelder for litt for store områder og jobber derfor med å utvikle en teknologi som gjør det mulig å forutsi flom på et lokalt nivå.
Selv med en velfungerende naturskadepool er det nærliggende å tenke at kundene til slutt vil bli skadelidende om det ikke gjøres mer proaktive grep for å forebygge effekten av klimaendringene
Hvem tar regningen?
Selv med en velfungerende naturskadepool er det nærliggende å tenke at kundene til slutt vil bli skadelidende om det ikke gjøres mer proaktive grep for å forebygge effekten av klimaendringene. Vi er glade for at forsikringsbransjen går foran i kravet om mer aktive handlinger fra regjeringens side, men det er liten tvil om at forsikringsbransjen vil tilpasse prisene for å ta høyde for økte utbetalinger etter hvert som effektene av det nye klimaet slår til i større og større grad. Spesielt innen områder der naturskadepoolen ikke dekker skader, selv om skaden oppstår som et resultat av ekstremvær eller andre naturkatastrofer.
Å kun reparere skader som oppstår er ikke bærekraftig. Det å møte et nytt risikobilde ved å øke forsikringspremiene eller stramme inn på vilkårene overfor forsikringskundene kan heller ikke sies å være samfunnsnyttig. Vi mener arbeidet med klimatilpasning må trappes opp og at bevilgninger til flom og skredsikring må økes. I tillegg har forsikringsselskapene mulighet til å i større grad skape incentiver for klimatilpasning og forebygging gjennom sine forsikringsordninger.
Av Elisabeth Solberg, Analyseansvarlig Cicero Consulting.
Dette innlegget ble først publisert i Cicero Markedsrapport. Nysgjerrig på våre rapporter? Ta kontakt stefan.astroza@cicero.no