Ja takk til mer åpenhet rundt renter
Bankenes utlånsrenter har igjen blitt et diskusjonstema etter at DNB nylig valgte å sperre for tjenesten Renteradar, som dermed ikke får hentet ut informasjon om DNB-kunders lånerenter. Banken bruker sikkerhet som en begrunnelse. Dette møter motstand hos Renterader som kaller avgjørelsen umoralsk. De mener DNB med dette grepet hindrer transparens og åpenhet i boliglånsmarkedet.
Sikkerhet som argument
Når kundene tar i bruk Renteradars tjeneste hentes all informasjon fra kundens bank gjennom bruk av «reverse engineering». Dette tillater Renteradar å hente ut kundedata fra bankene basert på samtykke fra bankkunden selv, selv om det i realiteten bare er informasjon om lånet og renten som er interessant. Vi skal ikke bruke mye tid på å vurdere sikkerhetsaspektet, men i en tid der digital svindel og behandling av personopplysninger blir viet stor oppmerksomhet, så er det lett å kjøpe DNBs sikkerhetsargument. Men det er betimelig å stille seg spørsmålet hva som veier tyngst i beslutningen om å sperre tjenesten – sikkerhet eller potensiell kundeavgang? “Reverse engineering” er uansett på ingen måte noe nytt for hverken DNB eller andre banker. Metoden har lenge vært utbredt for at tredjepartsaktører skal få tilgang til kundeopplysninger, uten at det har blitt stoppet tidligere.
Spørsmålet vi stiller oss er om bankene burde ta mer ansvar for å følge opp renten på boliglånet, eller om dette helt og holdent skal være kundens ansvar?
Åpenhet om renter
Fra et objektivt ståsted er det forståelig at banker, som ikke er prisledende, ønsker å ta fokuset vekk fra pris og ikke ønsker å bidra til at kundene får innsikt i hvor mye de kan spare på å bytte bank. Én ting er i hvert fall sikkert; kunder flest vet ikke hvilken rente de har på boliglånet sitt, og dette er kilden til en av de store interessekonfliktene mellom bank og kunde. Skal bankene etterstrebe å gi kundene best mulig rente til enhver tid, eller skal bankens inntjening være styrende og tyne de fleste lån med 10 eller 20 – basispunkter der kundene ikke virker å være særlig opptatt av pris? Begrenset økonomi, kausjonister eller usikre jobber er alle gode argumenter som kan forsvare en høyere rente. Vi er likevel ikke i tvil om at mange norske bankkunder har en ufortjent høy rente.
Et klassisk eksempel er gjerne kunder som har tatt opp lån under andre omstendigheter og fått en rente som er høyere enn listeprisen. Selv om økonomien bedres og lånet nedbetales er det mange som likevel ikke får nedjustert sin rente. Fra et bankperspektiv gir dette bedre rentenetto. Fra et kundeperspektiv betaler kunder mer enn de trenger dersom de ikke selv tar aktive grep for å innhente informasjon om hvilken rente de betaler og sammenligner dette opp mot hva banken og andre kan tilby. Spørsmålet vi stiller oss er om bankene burde ta mer ansvar for å nedjustere renten på kundenes boliglån, eller om dette helt og holdent skal være kundens ansvar? I dag er denne velviljen ofte forbeholdt kunder som anses som attraktive eller som er med i et kundeprogram eller en fagforening.
Bank er mer enn renter
En annen ting som er sikkert, er at bank er mer enn bare renter. At banken tilbyr rådgivning, har åpne kontorer, døgnåpen kundeservice eller andre tjenester som kommer kundene til gode kan for mange forsvare en høyere rente. Renteradar er en endimensjonal tjeneste, med et ensidig fokus på å sammenligne renter og som ikke hensyntar andre aspekter som kan være avgjørende ved valg av bank.
Når det er sagt, så er rente på boliglånet den klart viktigste årsaken til hvorfor nordmenn bytter bank i dag. Det er også det enkleste parameteret å bruke for å sammenligne bankene opp mot hverandre.
Ja takk til rettferdige renter
Sbanken var tidlig ute med transparente og like renter for alle kundene. Bulder Bank har de siste årene satt en ny standard for rettferdige renter ved å automatisk sette ned renten til kunden etter hvert som lånet betales ned eller verdien på boligen stiger. Vi har liten tro på at dette er noe alle norske banker innfører med det første, men oppfordringen bør heller være at dette kan gjøres manuelt gjennom å proaktivt oppsøke eksisterende kunder for å vurdere om en ny kredittvurdering tilsier at kunder bør ha bedre betingelser. En telefon fra banken som sier at de har gjennomgått kundeforholdet og besluttet at renten på boliglånet skal settes ned, vil garantert bygge kundelojalitet. Det kan også være et sterkt våpen for å hindre bruken av tjenester som Renteradar. For selv om bedre rente ofte kan gi kundene vann på mølla, så er dette en type omsorg og velvilje som bankene alt for sjeldent viser. Vi er overbevist om at dette vil skape gode kundeopplevelser som vil binde kunder ennå tettere til banken.
Bankenes beste våpen for å hindre utstrakt bruk av slike tjenester, som utelukkende fokuserer på pris, mener vi er økt åpenhet og transparens rundt egen rentepolitikk.
All den tid bankene virker skeptiske til å gjøre dette skaper det muligheter for oppstartsselskaper, som Renteradar, som ønsker å benytte ny teknologi for å gjøre enklere for forbrukere å sammenligne egen rente opp mot hva andre kan tilby i markedet. For de billigste bankene kan slike tjenester hjelpe dem å tiltrekke seg nye kunder, men for banker som ikke er prisledende forstår vi at det ikke er ønskelig at slike tjenester skal få fotfeste. Bankenes beste våpen for å hindre utstrakt bruk av slike tjenester, som utelukkende fokuserer på pris, mener vi er økt åpenhet og transparens rundt egen rentepolitikk.
Vi verken håper eller tror vi får et boliglånsmarkedet der alle kundene utelukkende velger bank på bakgrunn av pris. Da vil i så fall bank-Norge se fundamentalt annerledes ut i fremtiden. Samtidig vil utbredelsen av slike tjenester stille krav til at banker, og da spesielt de som ikke er prisledende, bruker tiden sin på å overbevise kunder om at de tilbyr oppfølging eller andre verdiøkende tjenester som det er verdt å betale litt ekstra for.
Av Petter Nybakk, Analyseansvarlig Bank Cicero Consulting.
Dette innlegget ble først publisert i Cicero Markedsrapport. Nysgjerrig på våre rapporter? Ta kontakt petter.nybakk@cicero.no