Klimatilpasningen må trappes opp

Jordskred og styrtregn er blitt den nye normalen. Været er blitt både våtere og villere. Klimatilpasning koster, men når vi ser ødeleggelsene i Europa i sommer er det ingen tvil om at det vil  koste mer å reparere enn å forebygge.

Enorme værskader krever omfattende tiltak

Skadene etter stormen Bernd i Tyskland er ventet å koste et sted mellom 4,5-5,5 milliarder euro og ødeleggelsene etter vannmassenes herjinger har ifølge tyske medier tatt rundt 180 menneskeliv. De siste ti årene har slike erstatninger beløpt seg til 30 milliarder kroner i Norge og utbetalinger til skader forårsaket av overvann i tettbygde strøk har tidoblet seg. Finans Norge har bedt om at klimatilpasning blir satt på dagsordenen og sidestilles med utslippskutt hos landets myndigheter. De etterlyser også en overordnet plan med medfølgende midler fra myndighetene på dette området.

For enkelt å dytte regningen over på boligeiere

Samtidig sier Gjensidige at de vurderer å se på den solidariske modellen som ligger til grunn for dagens prising, der bostedsadresse i dag utgjør små eller ingen forskjeller i forsikringspremie. Det kan tolkes som et signal om at kundene vil sitte igjen med regningen gjennom økte forsikringspremier dersom ikke myndighetenes bevilgninger øker betraktelig.

Klimarisikoutvalget har tidligere tatt til orde for at solidaritetsprinsippet i naturskadeordningen ikke medfører nok insentiver til å forebygge skader forårsaket av naturen, ettersom det i dag ikke er noen sammenheng mellom risiko for naturskade og forsikringspremie.

– Det er helt klart viktig at myndighetene jobber like dedikert med klimatilpasning som med utslippskutt..

Det er helt åpenbart at kommuner må bli mer restriktive når det kommer til å tillate bygging av hus i utsatte områder, og bevilge mer penger til kommunene øremerket klimatilpasning. Men konsekvensen av at prismodellen endres er at de som i dag bor i slike områder må betale mer for å forsikre huset sitt.

Insentivet for å klimatilpasse vil kanskje øke når man ser at det vil koste å bo der man bor, men da må det komme støtteordninger på plass som sikrer at regningen for å klimatilpasse boliger ikke også legges over på private boligeiere. Her har myndighetene en jobb å gjøre. I Danmark har Stortinget begynt å se på hvordan de kan opprette et klimafond som sikrer finansiering på tvers av kommunene.

Kan forsikringsbransjen øke sine klimaambisjoner?

Det er helt klart viktig at myndighetene jobber like dedikert med klimatilpasning som med utslippskutt. Vi må ruste oss til å tåle klimaendringene, samtidig som vi må jobbe for å minimere dem gjennom reduserte utslipp.

Norske forsikringsselskaper har satt bærekraft på dagsordenen. Flere rapporterer om sine klimagassutslipp og har sluttet seg til FNs Net Zero Insurance Alliance mål om å være klimanøytrale innen 2050. Det stilles nå spørsmål om målene som settes for nullutslipp er for lite ambisiøse, sett i lys av sommerens flommer i Europa og de dystre funnene i FNs klimarapport som gir kode rød for menneskeheten.

Lederen i Insurance Development Forum (IDF), Ekhosuehi Iyahen, mener målet til FNs Net Zero Insurance Alliance om å være klimanøytrale innen 2050 er for forsiktig og mener det må gjøres mer. Bør man forvente at flere forsikringsselskaper setter seg tidligere mål for nettonullutslipp enn 2050? Er målene for lite ambisiøse?

Det som virkelig betyr noe er indirekte utslipp

Selv om forsikringsselskapene gjør mye bra for å få til overgangen til et lavutslippssamfunn, så er det også en tankevekker at det kun er Storebrand som kan vise til utslippskutt på nivået som kreves for å komme i mål med Parisavtalen blant 100 store norske selskaper, slik PwC hevder i sin rapport PwCs klimaindeks 2021. I rapporten vises det også til at kun 20 av de 100 norske selskapene som har blitt vurdert rapporterer om indirekte klimagassutslipp.

Videre fremkommer det i rapporten at det er innen bank og finans andelen indirekte utslipp er størst med en andel på hele 99,97 prosent av de totale utslippene til bransjen. Her er Storebrand best i klassen i følge rapporten. Det er positivt at ingen finansselskaper i utvalget havner i kategorien «selskaper som ikke rapporterer om egne klimagassutslipp». Samtidig kan funnene tyde på at flere har en stor og vanskelig jobb med å kartlegge utslipp gjennom hele sin verdikjede foran seg.

– […] Forsikringsbransjen truer sin egen overlevelse ved å ignorere risikoen forbundet med klimaendringer.

Forsikringsbransjens egen eksistens trues

Rapporten «Insuring the uninsurable» fra Finance Watch hevder forsikringsbransjen truer sin egen overlevelse ved å ignorere risikoen forbundet med klimaendringer. Ifølge rapporten har amerikanske og europeiske forsikringsselskaper rundt 600 milliarder dollar investert i fossil energi og forsikringsselskaper verden over forsikrer industrien med estimerte premier på 17,3 milliarder dollar.

Rapporten beskriver utfordringen vi står overfor som «climate-finance doom loop», en ond sirkel der finanssektoren, inkludert forsikringssektoren, muliggjør klimaendringer gjennom å finansiere olje- og gassindustrien og dermed setter seg i en posisjon der deres egen eksistens er truet siden klimaendringen truer finansiell stabilitet.

Flere norske finansaktører er best i klassen når det kommer til bærekraftige investeringer. Per i dag er det derimot kun Handelsbanken blant norske finansselskaper som har tatt et tydelig standpunkt til investeringer i olje- og gasssektoren. De har ekskludert selskaper som produserer olje og gass fra alle sine fond. Bærekraftslederen Storebrand har en annen tilnærming og mener en kombinasjon av eksklusjon, aktivt eierskap og økte investeringer i bærekraftige løsninger gir bedre gjennomslagskraft. De har blant annet ekskludert noen av verdens største energiselskaper fra alle sine fond fordi de aktivt jobber mot Parisavtalen.

Hvilken tilnærming som er mest effektiv for å bidra til omstillingen til et lavutslippssamfunn skal ikke vi mene noe om her, men det er ingen tvil om at det å vri kapital fra «brune» til «grønne» investeringer er helt avgjørende for at klimanøytralitet innen 2050 skal oppnås. Dette er også tiltak som kan iverksettes umiddelbart og som kan bidra sterkt til omstillingen til et lavutslippssamfunn.

–  Samtidig mener vi flere forsikringsselskaper bør spørre seg om klimamålene er ambisiøse nok, og om de bør de ta et enda tydeligere standpunkt når det kommer til hvem de skal investere i og hvilke selskaper de skal forsikre

Ambisjonene må økes

Ødeleggelsene den siste tiden viser at hver krone som blir brukt på klimatiltak trolig sparer seg selv inn mange ganger i unngåtte skader. Myndighetene må bevilge mer penger til kommunene, og det må utarbeides en nasjonal og prioritert klimatilpasningsplan slik Finans Norge tar til orde for.

Samtidig mener vi flere forsikringsselskaper bør spørre seg om klimamålene er ambisiøse nok, og om de bør de ta et enda tydeligere standpunkt når det kommer til hvem de skal investere i og hvilke selskaper de skal forsikre.

I tillegg bør flere forsikringsselskaper i større grad skape incentiver for klimatilpasning og forebygging gjennom sine forsikringsordninger. Et konkret eksempel er støtteordninger for klimatilpasning av boliger ved gjenopprettelse etter totalskade, slik enkelte også tilbyr i dag. Et annet er bedre betingelser til de som klimatilpasser gjennom «grønne forsikringer».

Flere ledende norske forsikringsselskaper har også satt fokus på å kompensere for utslipp som deres forsikringer medfører og det er satt fokus på å redusere klimaavtrykket i skadeoppgjørene gjennom å stimulere til mer gjenbruk og reparasjoner i skadeprosesser. Her har blant annet Gjensidige og Fremtind satt seg ambasiøse mål og vi regner vi med at flere vil følge etter.


Av Elisabeth Solberg, Analyseansvarlig Cicero Consulting.

Dette innlegget ble først publisert i Cicero Markedsrapport. Nysgjerrig på våre rapporter? Ta kontakt petter.nybakk@cicero.no