Den 10. mars trådte et nytt regelverk om bærekrafts-informasjon i kraft i EU. Regelverket er EØS-relevant og vil bli gjeldende i Norge senere i år. Dette stiller nye krav til etterlevelse for forsikringsselskapene når det kommer til rapportering, men hvordan kan forsikringsselskapene knytte bærekraft tettere opp mot sin kjernevirksomhet?
Nye bærekraftskrav
EUs handlingsplan for bærekraftig finans introduserer en rekke reguleringer for å sikre at finansnæringen bidrar til det grønne skiftet, håndterer finansiell risiko knyttet til bærekraft og fremmer transparens og langsiktighet i markedet. To av de mest sentrale regelverkene som skal innføres, og som stiller nye krav til forsikringsselskapene, er offentliggjørings-forordningen og taksonomien for klassifisering av bærekraftige aktiviteter. I løpet av 2021 skal en ny norsk lov om opplysninger om bærekraft behandles i Stortinget, slik at EU-taksonomien og offentliggjøringsforordningen tas inn i norsk lovverk.
Offentliggjøringsforordning stiller krav til at finansselskaper rapporterer om bærekraftsrisiko, altså såkalte «ESG-forhold», herunder miljøforhold, sosiale forhold og selskapsstyring. Forsikringsselskaper blir dermed underlagt å offentliggjøre informasjon om hvordan de hensyntar og integrerer bærekraftsrisikoer i investeringsbeslutningsprosesser og når det ytes forsikringsrådgivning.
– Med andre ord vil det nå stilles enda strengere krav til at forsikringsselskapene har orden i eget hus før de kommuniserer et bærekraftsfokus.
Taksonomien skal etablere en standard for hva som kan kalles en grønn virksomhet. EU-kommisjonens handlingsplan for bærekraftig vekst i finansnæringen har introdusert en taksonomi som definerer hva en grønn virksomhet er, som igjen har betydning for klassifiseringen av grønne virksomheter. Taksonomien skal med andre ord bidra til å hindre såkalt «grønnvasking» ved at det stilles mer konkrete krav til hva som skal til for å kunne klassifisere et finansielt produkt som bærekraftig. For finansbransjen betyr det at de vil måtte stille krav til f.eks. både låntakere og selskaper om informasjon, slik at de igjen skal kunne oppfylle sin rapporteringsplikt. Forsikringsselskapene kan bruke taksonomien for å bestemme hva som skal forsikres og hva de skal investere i. I henhold til EUs taksonomi må den enkelte aktivitet gi et vesentlig bidrag til minst ett av seks mål for å være bærekraftig. De seks målene er 1) begrensning av klimaendringer, 2) klimatilpasning, 3) bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser, 4) omstilling til en sirkulærøkonomi, 5) forebygging og bekjempelse av forurensning og 6) beskyttelse og gjenopprettelse av biologisk mangfold og økosystemer.
Hva betyr dette for forsikringsselskapene?
I tillegg til krav om at forsikringsselskapene vrir investeringene mot grønnere investeringer og integrerer bærekraft som del av risikostyringen, så stilles det tydeligere krav til at forsikringsselskapene setter seg klare mål om kutt i eget CO2-utslipp og iverksetter tiltak for å få ned egne utslipp gjennom hele sin verdikjede. Dette kan innebære å sette seg mål om å fly mindre, bruke digitale verktøy for å redusere reising, erstatte biler med elbiler og elsykler, stille krav til at leverandører skal være klimanøytrale, samt ta i bruk klimaregnskap og kjøpe klimakvoter for det restutslippet de ikke klarer å kutte. Med andre ord vil det nå stilles enda strengere krav til at forsikringsselskapene har orden i eget hus før de kommuniserer et bærekraftsfokus.
Bærekraft må innlemmes i kjernevirksomheten
En annen dimensjon ved det økte bærekraftsfokuset er hvordan forsikringsselskapene evner å knytte bærekraft til sin kjernevirksomhet, som er å beskytte verdier. Myndighetene kan bevilge mer penger til flom, skredsikring og klimatilpasning, og forsikringsselskapene kan dele skadedata for å gjøre kommuner og andre samfunnsaktører i bedre stand til å kunne beslutte hvor det skal bygges og hvilke sikringstiltak som bør gjennomføres. Men hva kan forsikringsselskapene gjøre gjennom sine forsikringsordninger, og da spesielt når det kommer til boligforsikring?
– For forsikringsselskapene er den mest bærekraftige skaden den som aldri inntreffer.
For å knytte bærekraft tettere til sin kjernevirksomhet kan forsikringsselskapene ta en tydeligere rolle når det kommer til å gi boligeiere insentiver for å klimatilpasse sine boliger og gjøre det mer attraktiv for boligeiere å bygge mer klimavennlige boliger ved gjenoppbygning. Storebrand har allerede gått foran som et eksempel ved å inkludere inntil 150 000 kroner til klimavennlig oppgradering av boligen ved gjenoppbygging etter totalskade i sin boligforsikring. Et initiativ som kan bidra til at man bygger opp igjen mer robust, og ikke etter opprinnelig standard. Gjensidige tar dette nå et hakk videre når de nå lar kunder bygge et svanemerket hus etter totalskade. En slik oppgradering dekkes med inntil 250 000 kroner. Gjensidige er dermed først ute blant forsikringsselskapene med å bygge svanemerkede hus, som kjennetegnes av lave miljøavtrykk og godt innemiljø. Neste steg blir kanskje å tilby rabatt på forsikringspremien for klimavennlige boliger og andre forebyggende tiltak? Innen bank er det nå flere som tilbyr grønne boliglån til boligeiere som bor i energieffektive boliger. Vi forventer at forsikringsselskapene beveger seg i samme retning fremover.
Å forebygge skader er bærekraftig
For forsikringsselskapene er den mest bærekraftige skaden den som aldri inntreffer, så det å ta i bruk ny teknologi og digitalisering for å forebygge skader tror vi også kan bli en viktig del av forsikringsselskapenes bærekraftsarbeid fremover. Fremtinds arbeid med kunstig intelligens for å gi tilpassede skadeforebyggende råd til husiere, basert på ulik informasjon og data om boligen, er derfor svært interessant.
I tillegg kan forsikringsselskapene utnytte ressurser og kompetanse de har til å hjelpe boligeiere med å oppdage feil og mangler tidlig. Gjensidige har satt skadeforebygging sentralt når de lanserer pilot på tjenesten ferdigbefaring med fornøydhetsgaranti, der de i første omgang tilbyr kunder som har kjøpt en nybygd leilighet i Oslo og omegn tilgang på en av sine befaringseksperter. I tillegg til å skape en ny inntektskilde for Gjensidige, så skal det sørge for at feil og mangler oppdages tidlig, for å hindre skader og langvarige boligtvister.
Mens Gjensidige skal tjene penger på sitt initiativ, så har If tjenesten If Boligsjekk inkludert i sin Super Husforsikring. Gjennom et samarbeid med Anticimex tilbyr de sine kunder mulighet for å få besøk av en bygningsekspert, som kommer med råd om vedlikehold for å forebygge fremtidige skader. Vi tror fremtidens boligforsikring i større grad bør kombinere bruk av slike tilleggstjenester, sammen med ny smart teknologi. Dette kan effektivt forebygge skader og gi forsikringsselskapene tilgang på sanntidsdata som gir dem et mer nøyaktig risikobilde.
Sirkulære forsikringsprodukter
Når skaden først har skjedd blir det viktig at forsikringsselskapene fremover fokuserer på å redusere klimaavtrykket i skadeoppgjørene, gjennom å stimulere til mer gjenbruk og økt sirkulær økonomi i sine skadeprosesser. «Sirkulærøkonomi» betyr at alle produktene vi har, skal brukes så lenge som mulig, repareres, forbedres og brukes om igjen.
Her har blant annet Gjensidige og Fremtind gått i spissen. Gjensidige har gjort sine ungforsikringer grønnere gjennom å forbedre dekning for leid utstyr, satt mål om å reparere skadde gjenstander som det er mulig å reparere, og lagt til rette for at gjenstander som forsikringstakere har fått utbetaling for kan gjenbrukes, selges på Tise, eller gis bort. I tillegg har de innført klima-kompensasjon der de kompenserer for CO2-utslipp som Reise Ung og Innbo Ung medfører gjennom å gi økonomisk støtte til FN og CEMAsys’ prosjekter, som arbeider med å redusere utslipp av klimagass på global basis. Fremtind har på sin side satt seg som mål om å reparere 80 prosent av alle mobilskadene hvert år for å redusere sitt klimaavtrykk med 3 500 tonn C02.
Det er ikke bare for biler, elektronikk og tekstiler dette er relevant. Innen boligforsikring kan det å gjenoppbygge mer robust og klimavennlig være et bra bærekraftstiltak, men også det å bruke gjenbruksmaterialer i bygging av nye hus er her sentralt. I dag er det ifølge SINTEF mange forskrifter som gjør det vanskelig å bruke byggematerialer på nytt. De peker på at det må tilrettelegges for at det skal bli enkelt å handle med brukte varer og et regelverk som åpner opp for å bruke dem på nytt.
Etter planen skal det lanseres en norsk nasjonal strategi for sirkulær økonomi i løpet av våren 2021. SINTEF anslår at sirkulærøkonomi kan gi Norge 20 000 ekstra arbeidsplasser. Hvis nye bygg bruker 20 prosent gjenbruksmaterialer anslår de at det kan skape 4 900 nye jobber i Norge og 6,3 milliarder kroner i ekstra inntekter til Staten. Fokus på sirkulær økonomi i skadeoppgjør vil ifølge Finansforbundet, og deres ferske rapport om bærekraft, gjøre forsikringsbransjen til en pådriver for mer sirkulære forretningsmodeller hos forsikringsselskapenes leverandører.
Vi forventer at flere kommer med tydeligere mål rundt reduksjon av klimaavtrykket i skadeoppgjørene, samt at vi vil se flere forsikringsselskaper ta en tydeligere posisjon når det kommer til å innlemme klimatilpasning og skadeforebygging i sine forsikringsordninger. Vi mener forsikringsbransjen bør fortsette å utvikle produkter som belønner mer bærekraftige valg blant sine kunder og leverandører. Og den største utfordringen alle virksomheter står foran fremover; hvordan smelte bærekraft sammen med vekst- og forretningsambisjoner, og koble det opp mot tydelige, operasjonelle mål og prioriteringer.
Av Elisabeth Solberg, Analyseansvarlig Cicero Consulting.
Dette innlegget ble først publisert i Cicero Markedsrapport. Nysgjerrig på våre rapporter? Ta kontakt stefan.astroza@cicero.no