Fintech-selskapene har, med noen unntak, slitt stort med å oppnå sine målsetninger i det norske markedet. Hva må gjøres i 2023 og i årene etter for at den norske forbrukeren skal trykke disse nye selskapene til sine bryst?
PSD2-bølgen som aldri kom
Bakteppet for mange av dagens fintech-satsinger var de regulatoriske endringene som kom i betalingsdirektivet PSD2. Endelig skulle privatpersoner eie sin egen data, og i dette lå det en stor mulighet for en teknologisektor med erfaring innen kundesentriske og brukervennlige løsninger. De mest optimistiske spådde en finansnæring som var i ferd med å snus på hodet, og en banknæring som ville slite i kampen mot nye aktører.
Fem år etter direktivet ble innført så er det vanskelig å se de store sporene som PSD2 har satt på bransjen. Dette skyldes flere ting. Fintech-selskapene vil peke på at det nye regulatoriske rammeverket var for uklart, og at banker og andre finansinstitusjoner har utnyttet dette for å hindre at de ønskede effektene ble begrenset. De etablerte aktørene peker på egen evne til innovasjon og utvikling og det faktum at bransjen har både lojale og fornøyde kunder, samtidig som de nyter høy tillit blant forbrukerne. Ingen av dem taler usant.
Mange utfordringer
De færreste gode idéer har råd til å vente på et nytt betalingsdirektiv, så spillereglene for morgendagens satsinger vil forbli relativt uendret. For fintech-selskapene handler det derfor om å operere innenfor de mulighetsrommene som eksisterer. Men, selv om man ser forbi både konkurranse og det regulatoriske, så står de nye utfordrerne ovenfor store hindre som må overkommes.
En av dagens mest pressende utfordringer er mangelen på investeringer. Nedgangstider har en tendens til å skyve investeringer over i tryggere havner, og nyoppstartede teknologiselskaper med kapitalbehov blir dermed nedprioritert. Globalt har fintechsselskaper slitt voldsomt med å hente penger, og totalinvesteringen er nesten halvert fra 2021 til 2022. Dette går ut over selskaper med både gode og dårlige forretningsmodeller.
Samtidig ser vi at selskapene som får den nødvendige investeringer sliter med å få det nødvendige fotfeste som skaper lønnsomhet på sikt. Årsakene til dette er mange. I tillegg til tøff konkurranse, så har mange nye selskaper vanskeligheter med å etablere den nødvendige troverdigheten og tilliten hos forbrukerne.
Det er lett å bli betatt av Vipps sine løsninger, men det kan være greit å minnes på at selskapet, som anses som Norges største fintech-suksess, ble startet opp med et markedsføringsbudsjett som ingen selvstendige selskaper kan drømme om. Det kan godt hende at straksbetalingsløsningen hadde talt for seg selv på sikt, men man skal ikke undervurdere fordelene som kommer ved å få inn en solid brukermasse på et tidlig stadium.
Noen har lykkes, andre ikke
Det finnes flere selskaper i fintech-sfæren som, på tross av utfordringene, har gjort det godt det siste årene. En gjennomgang viser at det både er en rekke ulikheter, og noen klare likheter. En av årets klare vinnere, investeringsløsningen Kron, kom på banen i en tid der norske sparevaner var på en topp og egen pensjonskonto var på trappene. De etablerte seg raskt et rykte som en innovativ, brukervennlig og billig tjeneste, noe som var bakgrunnen for at de landet en samarbeidsavtale med Akademikerne.
En annen suksesshistorie kommer fra Dintero, som nylig hentet penger til en verdsettelse på en halv milliard. Med en integrerbar betalingsløsning har selskapet vist at gode løsninger også kan lykkes i et svært kompetitivt norsk betalingsmarked.
På den andre siden finner vi løsninger som ble spådd kjempesuksess, men som aldri nådde hverken ambisjoner eller potensiale. PNGR-satsingen, som ble avsluttet tidligere i år, er et klart bevis på at store investorer og en tilsynelatende god idé ikke gir noen garanti for suksess.
Hvem blir neste Vipps?
Leser man fintech-selskapenes uttalte ambisjoner, så er det ikke sjeldent at man kommer over begrepet «neste Vipps». Målet for nye selskaper, både innen finans og andre bransjer, er å bli allmeneie. For å oppnå dette kreves det riktige produkter og tjenester til riktig tid. Det handler om å forstå både de makroøkonomiske, teknologiske og sosiale driverne og hvordan disse påvirker sluttbrukernes behov og ønsker. Det samme gjelder for fintech-bransjen.
Mye tyder på at denne næringen også står overfor et tøft 2023, men vi håper likevel å se noen lysglimt også neste år. Vår forventning er at neste generasjons enhjørninger kommer fra gründere og idémenn som starter med å identifisere kundenes ønsker, og deretter bygger løsninger, produkter og tjenester som treffer.
Dette innlegget ble først publisert i Cicero Markedsrapport. Nysgjerrig på våre rapporter? Ta kontakt petter.solerod@cicero.no