Hjemmekontor, samt restriksjoner på reise og sosialisering, har påvirket folks betalingsvaner i følge Norges Banks rapport «Kunderetta betalingsformidling 2020». I følge en undersøkelse i England bruker mennesker i snitt 66 dager på å venne seg til nye vaner, så hvordan blir nordmenns betalingsvaner etter pandemien?
Vi handler større og sjeldnere
Et interessant funn fra rapporten er at det i forbindelse med pandemien har blitt mer vanlig å gjøre større og sjeldnere innkjøp. Mens antallet korttransaksjoner går ned, går gjennomsnittlig beløp per korttransaksjon opp. Dette er en naturlig konsekvens av pandemien vi står i og at nordmenn ønsker å redusere antall kontaktpunkter. For varekjøp som har hyppig kjøpsfrekvens, slik som dagligvarer, har det blitt mer vanlig å bestille hjemlevering av mat og da er det naturlig å handle større for å senke leveringskostnaden. Samtidig tyder tallene på at forbrukere har blitt flinkere/mer opptatt av å planlegge innkjøpene slik at de ikke trenger å gå på butikken flere dager i uka.
Tæpping har blitt mest vanlig
En naturlig konsekvens av store kriser og katastrofer er at de endrer befolkningens holdninger og bruksmønstre, og det ser vi spesielt innen betaling. Koronapandemien har gjort tæpping til den nye standarden for hvordan vi betaler i fysiske butikker. I 2020 ble to av tre kortbetalinger i fysiske betalingsterminaler gjort kontaktløst, ifølge Norges Banks rapport. Rapporten viser også at bruk av kort ved kontaktløs betaling fortsatt står for majoriteten av de kontaktløse betalingene.
Fra 2020 ble det et krav at alle norske betalingsterminaler skulle ha støtte for kontaktløse betalingsløsninger innebygget, samtidig som alle utstedte kort skal ha funksjonen implementert. Etter koronaens inntog i mars 2020 ble grensen for kontaktløs betaling uten PIN-kode økt fra 400 kroner til 500 kroner. I tillegg til å representere en enklere og smidigere måte å betale med kort på, så ivaretar det smittevernet når man ved mindre kjøp under 500 kroner slipper å taste kode.
– Folk er vant med å bruke kort, og når kontaktløs betaling med kort tilbyr en reel forenkling for kunder så blir det vanskelig for Vipps, Apple Pay og Google Pay å overbevise nordmenn om å betale med mobilen i fysiske butikker.
Vanskelig å få nordmenn til å la kortet bli hjemme
Nordmenns bruk av digitale lommebøker ved betaling i butikk har økt siste tiden. Ifølge Norges Banks tall så har bruk av kort på utsalgssteder gått ned 1 prosentpoeng fra våren 2017 til våren 2021, mens betaling med mobiltelefon har økt fra 3 prosent til 12 prosent i samme periode.
Tallene viser likevel at bruken ikke har tatt helt av, selv om antallet digitale lommebøker har økt gjennom lanseringen av Coopay og Vipps med QR-kode i fysiske butikker. Dette viser hvor vanskelig det kan være å endre betalingsvaner. Folk er vant med å bruke kort, og når kontaktløs betaling med kort tilbyr en reel forenkling for kunder så blir det vanskelig for Vipps, Apple Pay og Google Pay å overbevise nordmenn om å betale med mobilen i fysiske butikker.
Spesielt tror vi det blir vanskelig for Vipps å overbevise om dette ettersom de benytter QR-koder. Vi anser ikke QR-betaling som mer brukervennlig enn tæpping. Her har Apple Pay og Google Pay trolig et fortrinn ettersom de benytter seg av mobiltelefonenes innebygde og trådløse NFC-teknologi for å gjennomføre betalinger i butikk, selv om de riktignok begrenses av sin merkevare og at de er avhengig av at brukerne har henholdsvis en Apple eller Android mobiltelefon.
Pandemien har satt fart på netthandelen
Bruk av kort ved netthandel økte med 21 prosent fra 2019 til 2020. Det som er interessant er at andre betalingsmåter på nett øker. Betaling med mobilbetalingsløsning er en av dem.
Vipps har lykkes med å gjøre kjøpsopplevelsen mer smidig ved betaling med Vipps på nett. Før måtte man åpne Vipps appen for å gjennomføre betalinger i nettbutikker, mens nå kan man bli automatisk overført til betalingssiden i appen når Vipps velges som betalingsmåte. Vi har derfor tro på at straksbetaling med Vipps vil fortsette å vokse nå som kjøpsflyten har blitt bedre.
Samtidig viser tallene at betaling med faktura utgjør en stadig større andel av betalingsmåter ved netthandel. En av fire kjøp på nett ble i første omgang betalt med faktura. Vi har tro på at bruk av “kjøp nå, betal senere”-løsninger, med Klarna i spissen, vil fortsette å øke. Vi ser også gode muligheter for Vipps’ nye satsing innen dette område, men foreløpig leder Klarna an i å lage en sømløs netthandelsopplevelse. Klarna har gjennom både oppkjøp og pressemeldinger vist en klar ambisjon om å gå fra å være en betalingstjeneste til å bli en shopping-app. Gjennom bruk av kunstig intelligens skal deres siste oppkjøp av Toplooks gjøre Klarna i stand til å bygge personaliserte og engasjerende annonser i nettbutikkene, i sosiale medier og i Klarnas app slik at nettbutikkene klarer å tiltrekke seg nye kunder og beholde eksisterende kunder.
Vipps fortsetter å forenkle
Vipps har i løpet av pandemien forenklet betaling og bestilling for restauranter på plattformen. Her tilbys det reell kundeverdi ved å gjøre det mulig å skanne en QR-kode for å få opp meny og sende bestilling via appen slik at sosial kontakt begrenses, og betalingen gjøres opp via Vipps. For restauranter og spisesteder muliggjør det enkel besøks-registrering ved betaling. Løsningen har blitt særlig aktuelt gjennom det siste året, og vil skyte fart nå som restauranter og spisesteder gjenåpnes. Vi ser ingen grunn til at denne tjenesten ikke skal forbli populær også etter pandemien. Selv om mye vil gå tilbake til det vante etter pandemien, er dette et eksempel på en forenkling som vi mener har kommet for å bli, spesielt der enkelthet og effektivitet verdsettes.
– Lenger frem i tid vil vi kanskje se en utvikling der biometriske løsninger ikke er koblet opp mot et fysisk kort. Det er i så fall en forenkling vi mener vil utfordre bankkortets posisjon.
Fortsatt virker det som det er vanskelig å få folk til å la kortet bli hjemme, men det kan endre seg etterhvert som digitale lommebøker får økt utbredelse og betalingsopplevelsen forenkles ytterligere. Enkelte av bankenes initativ tyder derimot på at de har tro på at kortet fortsatt har en plass i fremtidens betalingslandskap. Flere har startet arbeidet med å produsere mer miljøvennlige kort og enkelte utforsker kontaktløse betalinger ved bruk av biometriske løsninger for å autentisere kunden. Sistnevnte initiativ vil kanskje fjerne pinkoden, men det betinger at det fysiske kortet består. Lenger frem i tid vil vi kanskje se en utvikling der biometriske løsninger ikke er koblet opp mot et fysisk kort. Det er i så fall en forenkling vi mener vil utfordre bankkortets posisjon.
Av Elisabeth Solberg, Analyseansvarlig Cicero Consulting.
Dette innlegget ble først publisert i Cicero Markedsrapport. Nysgjerrig på våre rapporter? Ta kontakt elisabeth.solberg@cicero.no