Konkurransebildet blant de norske privatkundene kan omtales som behagelig for bankene. Huseierne ber konkurransetilsynet om å grundig vurdere Nordeas kjøp av Danske Banks norske privatkunder, men vil dette utgjøre noen forskjell?
Nordea annonserte nylig at de vil overta privatporteføljen til Danske Bank, som før sommeren besluttet å trekke seg ut av det norske markedet. Nyheten om den nye eieren kom relativt raskt, bare en knapp måned etter Danske Bank annonserte sin retrett. Huseierne skriker at bankkonkurransen i Norge er under press og at oppkjøpet må stoppes.
Hvorfor trekker Danske Bank seg ut?
Det er liten tvil om at Danske Banks exit fra det norske privatmarkedet er en konsekvens av at bankene med mindre markedsandeler må operere med mindre marginer. Samtidig opplever de nok noen etterdønninger av hvitvaskingsskandalen, der de endte opp med å måtte bla opp over 20 milliarder kroner i bøter.
Danske Banks norske virksomhet har hatt fokus på å lande de store kollektive avtalene. Dette har de tidligere klart med Tryg Forsikring, Akademikerne og NITO. Disse avtalene er ressurskrevende å lande og krever et lengre livsløp før de i det hele tatt kan kapitaliseres. I en slik løsning kutter man drastisk i marginene, i bytte mot større og «trygge» kundegrupper.
Forhandlingsbordet
Danske Bank valgte en tilsynelatende rask og effektiv stil, da de på et tidlig tidspunkt inngikk dialog med Nordea. Samtidig valgte de bort budkrig, og ekskluderte dermed resten av bank-Norge fra forhandlingsbordet.
To ordinære banker blir ikke til én fremragende ved sammenslåing
Konsekvensene av å velge Nordea på et tidlig tidspunkt er mange. Insentivene til Danske Bank er utvilsomt at Nordea er en ressurssterk aktør som har kapasitet til å gjennomføre en transaksjon raskt og effektivt. Nordea er relativt stor i størrelse, noe som sikrer at Danske Banks kunder vil være relativt tilfreds, samtidig som banken er liten nok til at en godkjenning fra konkurransetilsynet bør være uproblematisk.
Ved en rask avgjørelse og kjøper på plass får Danske Bank begrenset kundeflukten, noe som var viktig å få kontroll på. Dette ble veldig tydelig da, det bare dager etter at nyheten om at Danske Bank trekker seg ut av det norske personmarkedet, ble annonsert av Akademikerne at avtalen dem imellom var slutt.
Nordea og Danske Bank = likt?
Både Danske Bank og Nordea skårer begge helt middels på Norsk Kundebarometer og Norsk innovasjonsindeks. Den opplevde overgangen for Danske Banks kunder vil være minimal, der Nordea sine digitale tjenester kan sies å være hakket mer moderne og utviklet. Tor W. Andreassen, professor ved Institutt for strategi og ledelse og forsker ved senteret Digital Innovation for Growth, NHH, oppsummerer sammenslåingen ganske greit når han sier: «To ordinære banker blir ikke til én fremragende ved sammenslåing.»
Samtidig skriker både Forbrukerrådet og Huseierne høyt om at konkurransen i bransjen blir ytterligere begrenset. Vi mener derimot at sammenslåingen vil ha en langt mindre påvirkning på konkurransebildet.
Konkurransesituasjonen
Huseierne skriver i sin pressemelding at konkurransetilsynet bør stoppe Nordeas oppkjøp, da det vil svekke konkurransen i bankmarkedet ytterligere. Vi er ikke uenige i at konkurransebildet i bankmarkedet er uheldig sett med kundenes øyne, men mener samtidig det er viktig å se på hvilken rolle og påvirkning Danske Bank har hatt i markedet.
Det vil være vågalt å kalle Danske Bank en innovativ bank som har preget norsk banksektor. Banken har i stor grad har basert seg på å kunne kapitalisere på et knippe større, kollektive avtaler, uten at de har bidratt med noe banebrytende når det kommer til hverken teknologi, produkter eller tjenester til bransjen.
Med hensyn til påvirkningskraft og konkurranseevne mener vi man gjør feil i å sammenligne Danske Banks retrett med Sbankens inntog i DNB. Der Danske Bank har hatt en konservativ tilnærming, var Sbanken med på å drive utviklingen i norsk banksektor. Sbanken var den første digitalbanken, samtidig som de tok en tydelig rolle som utfordrerbank og presset etablerte banker på pris. At Danske Bank har hatt en tilsvarende funksjon i konkurransebildet har vi vanskeligheter med å se.
Det gode gamle bankmarkedet
Transaksjonen mellom Nordea og Danske Bank må fremdeles godkjennes av ulike myndigheter og tilsyn, men vi forventer at denne prosessen blir relativt uproblematisk. Resultatet vil være at Nordea styrker sin posisjon og tar markedsandeler i kampen mot DNB og SpareBank 1.
De største bankene i bransjen opplever sine beste marginer på flere tiår. Og selv om det fra et kundeperspektiv er lett å klandre bankene, opererer de innenfor både lovverk og på en måte som støtter Norges Bank sin ambisjon om å få ned inflasjonen.
Kundene har ett effektivt pressmiddel, og det er bankbytte. Men når kun 7 prosent benytter seg av denne muligheten, kan bankene sitte stille i båten og se resultatene vokse. Manglende konkurranse er én årsak til det lave byttetallet, men viktigere enn dette fremstår bankenes uniforme tjenestetilbud, sammenlignbare digitale løsninger og den opplevde kostnaden og ulempen som kundene påtar seg ved et bytte.
På bakgrunn av dette forventer vi at en sammenslåing av Nordea og Danske Bank vil ha minimale utslag på både byttetakt, rentebilde, eller de gjenværende bankenes prisstrategi.
Dette innlegget ble først publisert i Cicero Markedsrapport Bank. Nysgjerrig på våre rapporter? Ta kontakt Sivert.broll@cicero.no